Det er mange argumenter både for og mot en samlokalisering. Argumentene for handler i hovedsak om følgende:
- Man ønsker å bryte stigma ved å likestille psykisk helsevern og TSB med somatikk.
- Det skal bli lettere å tilby somatiske helsetjenester til pasienter med rus- og psykiske lidelser. Forskning viser at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet har kortere levetid enn befolkningen forøvrig.
- Det skal bli lettere å gi bedre psykisk helsehjelp til pasienter med alvorlige somatiske lidelser.
- Felles arbeidsflater for de ulike fagene, der det velges helintegrerte tilbud, skal kunne understøtte samarbeid og fagutvikling.
- Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 understreker at psykisk og somatisk helse og rusmiddelproblemer må ses i sammenheng. Samlokalisering skal gi et mer helhetlig og koordinert behandlingsforløp.
- God driftsøkonomi. Alt samlet under ett tak skal være mer driftsøkonomisk ved at det gir effektiv logistikk og ressurseffektive tekniske løsninger.
Argumentene mot samlokalisering er blant annet følgende:
- Mange av dagens psykiatriske sykehus ligger tilbaketrukket i naturnære omgivelser. Man mener dette er viktig for pasientene.
- Man er bekymret for at samlokalisering vil føre til begrenset eller ingen tilgang på natur og uteaktiviteter.
- Økt trafikkstøy, eksterne stimuli, større mennesketetthet og færre muligheter for å skjerme seg, kan føre til mer stress hos pasientene.
Tror på samhandling
- Jeg tror det er veldig positivt å tilrettelegge for nær samhandling for de forskjellige fagområdene, sier Arild Vassenden, sykehusplanlegger i Sykehusbygg HF.
Sykehusbygg eies av alle de fire helseregionene. Deres oppgave er å bidra med kunnskap og å legge til rette for gode prosesser slik at sykehusene kan gjøre gode avveininger av ulike løsninger.
- I mange tilfeller er det fysiske forhold, altså tomt, som setter rammer for hva som er mulig, men der det er mulig, er det viktig at samlokalisering vurderes. Dette gjelder også mellom ulike psykiatriske enheter og TSB som kan være lokalisert med stor avstand. Nærhet mellom bygg er ett av virkemidlene. Samhandling mellom spesialiteter gir merverdi for pasienten, sier Vassenden.
Ikke bare på somatikkens premisser
Samtidig er han tydelig på at samlokalisering ikke utelukkende skal etableres på den somatiske sykehusverdens premisser.
- Pasienter i psykisk helsevern og TSB trenger et bygg der man kan være i bevegelse og i aktivitet, sier han.
Vassenden legger til at samlokalisering er et utviklingsarbeid for nye utviklingsprosjekter, og at helsetjensten begynner å få litt erfaring med problemstillingene.
Les også: Er samlokalisering en god løsning for hele psykisk helsevern?
Felles inngangsdør
Vassenden tror felles inngangsdør, felles venterom og felles ekspedisjon for polikliniske pasienter kan virke avstigmatiserende. Dette gjelder så lenge pasienten syns det er greit å sitte i et stort venterom.
- Personer med lettere psykiske lidelser, som går til en serie polikliniske behandlinger, vil kanskje synes det er normaliserende med felles lokaler med somatikken. Vi vet ikke med sikkerhet hvordan dette oppleves. For noen pasienter med rusproblemer, angst og liknende, er det kanskje behov for mer skjermet tilkomst og venteplasser, sier han.
Viktig med naturopplevelser
- Det er forskjell på behovene for pasienter i en akuttfase og pasienter i de tilbudene der tilstanden er mer avklart. I akuttavdelingen, er gjennomsnittlig liggetid noen få dager. Da har ikke pasienten nytte av naturopplevelser på samme måte som de med lenger opphold, sier Vassenden.
- For pasienter med langvarige opphold, er natur og omgivelsene vurdert som viktig ved bygging av psykiatriske sykehusenheter. Man skiller mellom å være passiv tilskuer til natur, og aktiv bruker av natur. Man kan sitte og se på fin natur, men jeg har ikke trua på at det i seg selv virker helbredende. Å derimot bruke grønne uteområder aktivt som en del av behandlingen, vil være bra. Det er viktig å ha mulighet til å kunne gå ut og bruke naturen som aktivitetsområde, sier han videre.
Les brukerkonsulentenes erfaringer: - I naturen fant jeg fred, påfyll og nye impulser
Bakkenivå gir god tilgang til uteområder
Byggenes utforming, har også betydning for hvordan uteområdene kan benyttes. Pasientområder på bakkenivå gir god tilgang. For pasienter som er underlagt tvang, og som ikke kan bevege seg fritt i uteområdene, er det viktig at uteområdene gjøres tilgjengelig som sikrede områder.
- Romslige atrium, eller andre skjermede uteområder, er en god løsning for å ivareta personalets ansvar for pasienten og å bevare pasientens integritet. Samtidig får en gevinsten av uteområdene. Holder man til i syvende etasje, er det mye logistikk knyttet til å gå ut, spesielt for pasienter som må ha følge, sier Vassenden.
Anbefaler ikke atriumløsninger i flere etasjer
Artiumløsning, der man bygger i høyden med utsikt mot felles luftegård, kan medføre ulemper, mener Vassenden.
- Det kan gi utsikt til hendelser pasienten ikke bør se, som bemerkelsesverdig adferd, utagering og grensesetting. Ved en slik løsning, kan det være vanskelig å ta vare på pasientenes integritet. I tillegg kan tobakksrøyk og støy, som for eksempel ved ballspill, berøre mange, sier han, og legger til at gode uteløsninger kan suppleres med å flytte naturen inn.
Les også: Erfaringer fra Kalnes
- Beplanting, bilder av natur og kanskje en terrassehage kan være gode supplemnter, sier Vassenden.
Rapport slår fast at kontakt med natur er det viktigste
Den svenske behovsanalysen om arkitektur for psykisk helse - Lokaler for psykiatri, slår fast at den viktigste anbefalingen fra forskning og erfaring, er kontakt med natur. Analysen er utført i samarbeid med Sykehusbygg.
“Utsikt mot naturmiljøer eller hager kan fungere som en beroligende, positiv distraksjon”, står det i rapporten. Og videre:
“Minst like viktig er det at pasienter også ubehindret kan komme seg ut og oppholde seg i natur- eller hagemiljø.”
Det vises til flere studier som slår fast at pasienter som har tilgang på natur eller hager, opplever mindre stress og økt velvære.
Stressreduserende arkitektur
I tillegg trekkes følgende elementer inn som stressreduserende arkitektur ved psykiatriske sykehus:
- Lys:
- God tilgang på dagslys
- Belysning som fremmer god søvn
- Møblering:
- Flere ulike grupperinger av flyttbare «normale» møbler som har et hjemlig preg
- Oppholdsrom og fellesarealer:
- Tilstrekkelig store fellesarealer med lav sosial densitet
- Overblikk:
- Godt overblikk fra sentrale deler av avdelingen og over fellesarealer og dører til pasientrom
- Lyd og akustikk:
- Dempede lydmiljø uten ekko eller uforutsigbare lyder
- Kunst:
- Billedkunst, gjerne med naturmotiv
Kilde hovedfoto: Kalnes: Schneider Electric, Åsgård: Harald Groven, Sykehuset i Vestfold: Peter Fiskerstrand)