Som et ledd i formidling av kunnskap og kompetanse har Nasjonal kompetansetjeneste ROP arrangert sin første årlige ROP-dag.
Konferansen fant sted i Samfunnssalen i Oslo onsdag 27. november og samlet omlag 280 deltakere.
Samhandling på dagsorden
Tema for årets ROP-dag var samhandling: «Riv ned gjerdene - sammen om ROP». Programmet bød på foredrag om overordnede og sentrale føringer knyttet til samhandling til målgruppen ROP-pasienter, forskning på ACT- og FACT-team, brukerperspektiv og presentasjoner av ulike modeller knyttet til samhandling.
ROP-dagen samlet deltakere fra hele landet, fra Bergen i vest til Kongsvinger i øst, og fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Det var representanter for ulike sykehus, brukerorganisasjoner, kompetansesentre, mange DPSer, ACT-team og studenter fra helsefaglige utdanninger.
Arrangementet ble åpnet av Lars Lien, som er leder for Nasjonal ROP-tjeneste.
– Den dagen alle vet at man skal kartlegge både rus og psykisk lidelse hos personer man tror har enten bare har et rusproblem eller bare en psykisk lidelse, og man behandler dette på en integrert måte, da kan vi legge ned vår kompetansetjeneste. Men vi tror det er langt frem i tid, sa Lien.
– Må prioritere egne midler også
Anette Mjelde fra Helsedirektoratet presenterte overordnede føringer når det gjelder samhandling for ROP-målgruppen. Hun fremholdt at det er mye ressurser å hente ute i kommunene, og at mye av dette brukes inn mot ROP-målgruppen.
– Vi har en forventning til kommunene om at de prioriterer denne målgruppen. De har rettigheter som skal ivaretas, ikke bare på øremerkede tilskudd. Det samme gjelder i spesialisthelsetjenesten, sa Mjelde, men la til at midlene til sykehusene vil måtte gå ned for å styrke DPSene.
Hun applauderte at formuleringen om at den samlede økningen i midler til psykisk helse og rus til sammen skal være større enn økningen i somatikken, nå er tilbake på agendaen.
Mjelde viste også til statbudsjettet, hvor det fremheves at bolig til alle er en grunnpilar som må prioriteres-
– Det nytter ikke å sette igang behandling og tiltak hvis folk ikke har et eget hjem. Det må være på plass for alle, sa hun.
– Viktig å kontakte familie og venner
Erfaringer med ACT og FACT var en sentral del av programmet.
ACT står for Assertive Community Treatment. Et ACT-team er et tverrfaglig spesialisert team som skal drive aktiv oppsøkende behandling mot mennesker som selv ikke søker hjelp, for eksempel mennesker med shizofreni. Temaet skal være operativt døgnet rundt. Det skal også legge til rette for andre tjenester.
Torleif Ruud snakket om hva forskningen sier om hvilken nytte ROP-pasienter har av ACT, mens Jeannette Bakker og Michiel Bähler fortalte om introduksjonen av FACT i Nederland.
FACT står for Flexible Assertive Community Treatment. De er en Nederlandsk modell, og en videreføring av ACT. Bähler er en av forfatterne bak FACT-manualen.
Det finnes omlag 200 FACT-team i Nederland.
Bakker fortalte at FACT-team møtes hver morgen, og at de legger stor vekt på kontakt med familie og venner av klientene.
– De kjenner klienten og hans livsstil best, og kan bidra til å finne de beste måtene å snakke med vedkommende på, sa Bakker.
Erfaringene viser så langt at FACT har lav dropout og bedre kontinuitet i behandlingen.
ACT-team i Norge
Videre på programmet fikk deltakerne høre om samhanding fra et brukerståsted med Erik Torjussen fra A-larm, erfaringer med ACT-team i Moss og Tromsø og høre om et utflyttingsprosjekt i Sykehuset Innlandet.
Vidar Bjørn presenterte erfaringer med et samhandlingsprosjekt i Vestfold (SPoR) og Alxander Lien og Eva Fiskvik fortalte om forebygging, tidlig intervensjon på individnivå og erfaringer med samhandlingsmodellen ved KRAFT Notodden.