Henriette Lund Skyberg er doktorgradsstipendiat ved OsloMet og forsker på samarbeid i team bestående av ulike helse- og sosialfaglige profesjonsgrupper. Selv har hun flere år med arbeidserfaring innen fagfeltet, og har undret seg over hvorvidt de ulike profesjonsgruppene forstår hverandre.
Hvordan samhandler personer med ulik profesjonsbakgrunn? Snakker de om hverandre? Forstår de hverandre? Har de den samme forståelse når de skal samarbeide? Dette er blant spørsmålene Skyberg har stilt seg, og som hun nå forsøker å finne svar på.
Ulike faglige utgangspunkt
Utdanningsløpene for helse- og sosialfaglige yrker har ulike røtter, tradisjoner og vitenskapsfilosofi. Som nyutdannet vernepleier, sosionom eller lege har man nødvendigvis ikke god kunnskap om hvilken kompetanse andre helse- og sosialfaglige kollegaer kan bidra med inn i behandling.
(Foto: OsloMet)
─ Denne kunnskapen er ofte noe som kommer med erfaring, sier Skyberg.
Hun er opptatt av profesjonsgrensene og hvordan disse påvirker samhandlingen i team.
─ På en side er sosial- og helsefagarbeidere opptatt av å beholde profesjonsgrenser. På andre områder kan profesjonene blande seg inn i hverandres kunnskapsfelt. For eksempel kan en sosionom ha en mening om at en pasient har en bestemt diagnose, men de vil ikke ha den formelle kompetansen til å stille den.
Komplekst samspill
Gjennom observasjoner og intervjuer med representanter fra ulike profesjonsgrupper har Skyberg forsøkt å danne seg et bilde av hvordan dynamikken og samarbeidet mellom de ulike profesjonsgruppene utarter seg. Det er et komplekst samspill. Forskeren har funnet ut at samspillet best kan forstås ut fra tre logikker; integrering, segregering og assimilering.
Se i ROP-TV: Hvordan lykkes med tverrfaglige team
På en side forsøker teammedlemmene å samhandle med sine ulike faglige perspektiver, på en annen side forsøker de å fronte perspektiver fra sin egen profesjon, mens de i andre sammenhenger forsøker å få de ulike fagperspektivene sine til å smelte sammen.
Gi og ta
Hva tenker du er viktig for fagpersoner å tenke over når de skal samarbeide i team?
─ Man må tillate både at folk tråkker i hverandres bed og være tydelig på sitt eget bidrag og hvor langt man kan strekke seg profesjonelt. Se hva man selv kan bidra med, men samtidig forstå hva andre kan bidra med. Også stole på at andre kan ha løsninger inn på sitt eget fagfelt, kommenterer Skyberg og trekker frem tesen om wicked problems.
─ Det særegen med psykisk problemer er at ingen sitter med et fasitsvar på hvordan de kan løses. Mange kan komme med forslag til løsning, men ingen har makt til å si hva som er riktig. Ingen sitter med løsning på problemet.
Behov for mangfold
I møte med mange helse- og sosialfaglige utfordringer vil derfor et mangfold av ulike fagtilnærminger være et gode. Samtidig må noen kunne stilles til ansvar for behandlingen og tiltakene som iverksettes.
─ Status- og profesjonsforskjeller kan ha en funksjon. Det er viktig å kunne avklare hvem som gjør hva og det er et behov for at noen skjærer igjennom når det trengs. Skille mellom hvem som gjør hva og avklare hvem som har ansvaret. Om ingen har ansvaret er det en risiko for at ingenting blir gjort, kommenterer Skyberg.
Hun tenker forskningen kan være nyttig både for den enkelte sosial- og helsefagarbeider og for ledere.
─ Som profesjonsutøver er det viktig at man er tydelig og står trygt i sin egen profesjonsidentitet. Det kan virke motstridende mot å skulle samarbeide, men samarbeid innebærer komplementaritet. Man må være lydhør for andre kunnskap.
Som ledere tenker Skyberg det er viktig at de bidrar til et mangfold i de faglige diskusjonene.
─ Ledere bør fasilitere for friksjon, tørre å være uenige, og ta seg tid til å grave i den uenigheten. Ikke det at man har tid og ressurser til å gjøre dette ikke utstrakt grad hver dag, men innimellom.
Større bevissthet rundt samhandlingsprosesser
Forskeren er usikker på hvor bevisste ledere er på å legge til rette for uenighet og hvor bevisste teamene er på prosessen rundt et behandlingsløp. Hun håper derfor forskningen kan bidra til at flere, både ledere og medarbeidere, blir mer bevisst rundt sin egen samhandling med andre profesjonsgrupper.
Les forskningsartikkelen: Dynamics of interprofessional teamwork: Why three logics are better than one