Samtidig rus og psykisk lidelse (ROP-lidelser) utfordrer de som lever med slike lidelser, deres pårørende og de som arbeider med å tilby hjelp. Mange opplever «dobbelt opp» av problemer hvor rusmisbruk og psykiske vansker gjensidig påvirker hverandre i en negativ retning.
Det arbeides godt i både kommune- og spesialisthelsetjenesten med behandling og oppfølging til mennesker med ROP-lidelser. Samtidig savnes fortsatt kunnskap, og at eksisterende kunnskap tas i bruk.
Det er utviklet samhandlings- og integrerte tjenestemodeller som fremmer at tjenestene møter pasienter med ROP-lidelser på en helhetlig og koordinert måte. For NKROP er detteområder vi har hatt en stor oppmerksomhet på gjennom 2021.
Viktig med god samhandling
Gode møter mellom brukere og tjenestene er viktig. Et stikkord her er å legge til rette for god og tilpasset samhandling. Sammen med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) har NKROP arbeidet tett med spesialist- og kommunehelsetjenesten i 2021 for å implementere fleksible oppsøkende behandlingsteam (ACT og FACT).
Mennesker med alvorlige ROP - lidelser har problemer med å nyttiggjøre seg de ordinære helse- og omsorgstjenestene. Oppsøkende team har vist seg å være en god modell for å yte tjenester til denne målgruppa.
NKROP har sammen med NAPHA gjennomført opplæring av teamansatte, og en kvalitetsoppfølging av teamenes troskap til modellen. Arbeidet er gjort mulig gjennom et godt samarbeid med Helsedirektoratet som har finansiert de ulike tiltakene.
Erfaringene med FACT-team til voksne er gode, og modellen utvides nå gjennom FACT ung og FACT Forensic til nye målgrupper. I arbeidet med FACT ung samarbeider NKROP og NAPHA med psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Utviklingen av FACT Forensic skjer gjennom et samarbeid med fagmiljøer innenfor sikkerhetspsykiatri. Det blir spennende å følge arbeidet etterhvert som det kommer nye erfaringer fra disse områdene.
Ny behandlingsmanual for fagfeltet
Det er god dokumentasjon på at integrert og samtidig behandling gir bedre behandlingsresultater. Samtidig får ikke alltid de ulike tjenestene til å arbeide integrert og samtidig. Som en hjelp til å lykkes har NKROP gjennom 2021 arbeidet med å oversette og tilpasse en amerikansk behandlingsmanual til norske forhold (IDDT).
Hvert og et av tiltakene i denne modellen representerer ikke nødvendigvis noe nytt, men systematikken som manualen bidrar med vil kunne gi en bedre og mer helhetlig tilnærming.
Vi nærmer oss oppstart for å prøve ut manualen i praksisfeltet. Her har vi fått til et godt samarbeid med flere av kompetansesentrene innenfor rusfeltet (KORUS) hvor felles målsetting er en best mulig implementering av IDDT ut i tjenestene.
Vi er glade for at det er interesse rundt IDDT. Dette er en modell vi tror vil være nyttig inn i behandlingshverdagen mange steder.
Fagutvikling og verktøy
Helt siden Helsedirektoratet lanserte ROP-retningslinjen i 2012 har den dannet en viktig ramme for NKROP sitt arbeid. Så også i 2021. Selv om retningslinjen begynner å bli noen år gammel er den fortsatt like aktuell, og – det er fortsatt anbefalinger som ikke alltid er implementert i klinisk praksis.
Ulike undervisningsoppgaver er gjennomført knyttet til dette. En utfordring med en relativt liten personalstab og et stort fagfelt er å nå alle.
NKROP har derfor arbeidet med å utvikle vår nettside rop.no med aktuelt fagstoff og ulike verktøy til nytte for klinikere ute i fagfeltet. Nettsiden inneholder nyhetsartikler, forskningsrelatert informasjon, litteraturnytt og ulike faglige foredrag som ligger innspilt og er tilgjengelig for alle. Nytt i 2021 er en digital håndbok for kartlegging av rusmiddelproblemer og psykiske problemer til bruk i kommunehelsetjenesten (Snakk om ROP). Denne ressursen har NKROP utarbeidet i samarbeid med KORUS Øst.
Helsedirektoratet samarbeider med NKROP om en gjennomgang av anbefalte kartleggings- og utredningsverktøy innenfor ROP-feltet. Arbeidet startet i 2021 og fortsetter inn i 2022.
Grunnet personvernhensyn har vi dessverre støtt på noen utfordringer med å tilby utrednings- og kartleggingsverktøyene digitalt. Vi arbeider hardt med å finne løsninger på dette. De aller fleste verktøyene er imidlertid tilgjengelig på nettsiden vår som nedlastbare pdf-er.
Viktig forskningsbidrag
NKROP har en stor forskningsaktivitet som er eksternfinansiert. For oss er forskning et viktig satsningsområde - for et styrket kunnskapsgrunnlag og for å kunne tilby oppdatert kunnskap til fagfeltet.
Stipendiater og postdoktorer arbeider med ulike forskningsprosjekter knyttet til ROP-feltet. Samhandling er nevnt. Andre tema er bedringsprosesser, brukererfaringer og studier som undersøker effekten av ulike intervensjoner.
Gjennom forskning har NKROP utviklet gode samarbeidsrelasjoner til flere universiteter og høgskoler. Dette samarbeidet er helt nødvendig for å skape robuste fag- og forskningsmiljøer.
For NKROP var det en «fjær i hatten» at vi i 2021 igjen ble tildelt forskningsmidler fra Norges Forskningsråd. I 2021 ble det publisert en rekke fagfelle-vurderte artikler, i tillegg faglige rapporter og bidrag fra våre ansatte inn i ulike fagbøker.
Tid for faglig påfyll
Nå over i 2022 legger fortsatt den globale pandemien hindringer i vegen for planlagt aktivitet. NKROP har en tradisjon som arrangør av en nasjonal fagdag: «ROP-dagen». Grunnet pandemien ble denne i 2021 endret til et kortere webinar på tema psykiske lidelser, rus og vold. Tema «traff godt» med mange deltagere på webinaret.
I 2022 har vi valgt å forskyve ROP-dagen fra januar til juni, i håp om å kunne avholde konferansen fysisk. Da er det lettere å dele erfaringer gjennom tilstedeværelse og diskusjon. Tema for 2022 konferansen er samhandlingsmodeller for personer med ROP-lidelser.
I september kommer så en ny konferanse: SKANROP. Dette er en konferanse som arrangeres i samarbeid med våre skandinaviske kollegaer på ROP-feltet.
Tema for konferansen er rus og psykiske lidelser i et livsløp – overganger og løsninger. Vi håper dette skal bli en konferanse med bred deltagelse, nasjonalt og fra våre naboland.
Det viktige brukerperspektivet
Fagområdet rus og psykisk helse er komplekst og sammensatt. Forskning og fagutvikling må inkludere erfaringer fra de som har «skoene på». Vi er glade for at vi har et godt samarbeid med både brukere med egenerfaring, pårørende og brukerorganisasjoner. Det er helt nødvendig.
Spesielt vil jeg trekke frem vårt ekspertråd med representanter fra bruker- og profesjonsorganisasjoner som en viktig arena for gode og utviklende diskusjoner.
Det er viktig at vi alle bidrar til å videreutvikle et godt tilbud til de som ikke alltid hever røsten mest. Vi er på veg, men fortsatt kan vi bli bedre.
Lykke til med alt godt arbeid inn i 2022!