Rusreformutvalget la i 2019 frem forslag til ny ruspolitikk med overskriften Rusreform - Fra straff til hjelp (NOU 2019: 26).
Nå har regjeringen vurdert utvalgets rapport og er klare med sin innstilling.
Følger langt på vei utvalget sine forslag
Regjeringen følger langt på vei forslagene til Rusreformutvalget, men med to tydelige endringer.
- Terskelverdiene for hvor mye narkotika en person kan være i besittelse av er justert ned.
- Politiet kan pålegge personer som tas for bruk eller besittelse av narkotika å møte for en kommunal rådgivingsenhet, og uteblivelse fra møtet kan medføre ileggelse av gebyr.
Les regjeringen.no sin nyhetsartikkel om regjeringen sitt forlag til rusreform
Regjeringen har oversendt sitt forslag (proposisjon) til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Komiteen arrangerer høringskonferanse 16. mars som avholdes før lovforslaget behandles videre i Stortinget.
Les regjeringens forslag til rusreform (Prop. 92 L (2020 - 2021))
Rusreformens betydning for mennesker med ROP-lidelser
NKROP har i sitt høringssvar til rusreformen støttet opp om grunntanken bak reformen - behovet for å gå fra straff til hjelp.
Det er lite forskning som støtter opp om at dagens straffer i form av bøter og fengselsstraff har positiv effekt på sårbare mennesker med alvorlige ruslidelser.
- Mennesker med alvorlige rusproblemer trenger hjelp til å finne nye og meningsfulle holdepunkter i livene sine. Straff i form av bøter eller fengsel har liten effekt dersom du opplever å ikke ha noe å tape. En moderne behandlingstilnærming bygger på at bruker har motivasjon og tillitt til behandlingsapparatet. Da vil straff ofte være et dårlig utgangspunkt for en ny start. Samtidig er vi klar over at enkelte også i dag kommer i kontakt med behandling enten gjennom betinget påtaleunnlatelse eller på andre måter, sier leder ved NKROP Bjørn Stensrud.
Han mener mennesker med alvorlige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) trenger helhetlig og ofte langvarig sosial- og helsefaglig behandling og oppfølging.
Rask tilgang til hjelp
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) er opptatt av at hjelpeapparatet organiseres slik at det raskt kan komme i kontakt med mennesker med etablerte ROP-lidelser og mennesker som er på vei inn i et alvorlig rusmisbruk, spesielt de unge.
NKROP understreket derfor i sitt høringssvar betydningen av at de foreslåtte rådgivingsenhetene gis mulighet til å drive oppsøkende virksomhet, og at politiet får mulighet til å re-henvise hvis det er indikasjoner på at første henvisning ikke er fulgt opp.
- Spørsmål rundt sanksjoner ved illegalt rusmisbruk er vanskelig, og også ved NKROP er det ulike meninger om et møte i en kommunal rådgivningsenhet vil ha like god effekt for alle. Uansett er det viktig at dette møtet understøttes av en helhetlig og tidlig tilnærming med vekt på forebyggende innsats. Erfaringer fra både klinisk arbeid og forskning viser en betydelig samsykelighet mellom rus- og psykiske lidelser. Da er det viktig at helsetjenesten arbeider integrert med pasientens rus- og psykisk helseutfordringer, kommenterer Stensrud.
NKROP-lederen håper regjeringen og Stortinget vil følge opp rusreformsarbeidet med å se nærmere på helsetilbudet til personer med rus- og psykiske lidelser.
- Denne reformen skal ikke medføre økte kostnader. Vi må imidlertid påse at det er nok tilgjengelige ressurser til å følge opp endringene som nå foreslås vedtatt uten at det går på bekostning av eksisterende behandlings- og oppfølgingstilbud, sier Stensrud.
Videre prosess
Regjeringens proposisjon er oversendt Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Komiteen avholder høring om lovforslaget 16. mars før saken legges frem for Stortinget. Frist for å søke om deltakelse i høringen er satt til 9. mars.
Endelig behandling av lovforslaget i Stortinget er ventet å være ferdig før sommeren 2021.
Les regjeringens forslag til rusreform (Prop. 92 L (2020 - 2021))
Meld interesse for deltakelse i Helse- og omsorgskomiteen sin høring 16. mars