Stillingen, hvor Alvaro Fernandez-Montenegro er ansatt, er et samarbeid mellom politiet og Drammen kommune. Jobben er plassert under Senter for rusforebygging i Drammen, mens kontoret ligger på politistasjonen i byen.
Trenger bedre samarbeid
– Politiet møter mange med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Etter 30 år i politiet synes jeg antallet øker, uvisst av hvilken årsak. Men politiet er ikke utdannet i å håndtere slike lidelser. Derfor må vi samarbeide med andre profesjoner, sier Dag Ebbestad, leder for ordensavdelingen i Søndre Buskerud politidistrikt.
Ruskonsulenten skal være ute i miljøene og få førstehånds kunnskap om menneskene der. Noen ganger er det riktig å finne fram til et behandlingssted og å kontakte annet helsepersonell. Andre ganger informeres kommunen og politiet, for eksempel når konsulenten ser en negativ utvikling rundt boligsituasjon, eller at unge rusmisbrukere blir rekruttert.
Deler kontor
Ordningen skal legge til rette for bedre kommunikasjon mellom politi og helsevesen. Målet er at de to instansene skal snakke enklere og mer og effektivt sammen, uten at taushetsplikten brytes. Det skjer konkret gjennom samlokaliseringen av ”blålysenhetene” i sjette etasje i politihuset i Drammen. Her sitter Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), som mottar medisinske nødmeldinger og overvåker ambulansetransporter. Ved sin side har de politiets operasjonssentral og brannvesenets alarmsentral.
– Tidligere har politiet vært brukt som transportbyrå av helsevesenet. Det har nesten vært fast rutine å tilkalle oss når personer med psykiske lidelser skulle fraktes mellom helseinstitusjoner. Samlokaliseringen i Politihuset, og nytt rundskriv om ansvarsavklaring mellom politi og helsepersonell, gjør at bruk av politifolk i Søndre Buskerud politidistrikt til transportoppdrag ikke lenger er ren automatikk, slik det var før, sier Ebbestad.
Vil bryte en tradisjon
Henvendelser til politiets operasjonssentral og nødnummer om personer med psykiske lidelser settes over til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Her blir det vurdert om det er nødvendig at politiet blir med helsepersonell eller ikke.
– Vi skal ledsage ut fra behov, ikke tradisjon, sier Ebbestad.
Det nye rundskrivet fra de to direktoratene tar også opp informasjon mellom politiet og helsepersonell. Mens Politiloven regulerer politifolks informasjonsansvar, er det Helsepersonelloven som fastsetter reglene for helsearbeideres informasjonsplikt og -ansvar.
Sjekker voldsbakgrunn
Samlokalisering gjør det enklere å snakke om personer som politiet kjenner til at har en voldshistorikk.
Ebbestad vil ikke spekulere i årsaker til at politiet opplever at antall mennesker med samtidige lidelser øker.
– Vi vet mer om slike ruslidelser og rusavhengighet i dag enn tidligere, slik at flere fanges opp. Men det går en del tikkende bomber der ute, sier Ebbestad.
Han mener det skjedde en endring på 1980-tallet, da store institusjoner i psykiatrien ble lagt ned. Både politi og fengselsvesenet møter stadig flere mennesker med ruslidelse og psykisk lidelse, uten at Ebbestad kan tallfeste noen økning i Søndre Buskerud politidistrikt.