Forskning viser at bruk av sovemedisiner og beroligende midler har økt blant norske barn og unge. Internasjonal forskning bekrefter den samme trenden i andre vestlige land.
I studien A Prospective Study of Adolescents’ Nonmedical Use of Anxiolytic and Sleep Medication har amerikanske forskere undersøkt ungdommers bruk av angstdempende medikamenter og sovemidler forskrevet til andre enn dem selv.
Ti ganger større sannsynlighet
De 2745 deltakerne ble delt inn i tre grupper:
Ungdommene i gruppe 1 hadde aldri fått forskrevet beroligende legemidler og/eller sovemedisiner.
Gruppe 2 hadde fått resept på denne typen medikamenter i løpet av livet, men ikke i perioden studien varte.
Deltakerne i gruppe 3 hadde fått forskrevet angst- og/eller sovemidler i løpet av de tre årene undersøkelsen pågikk.
Forfatterne fant at ungdommene som nylig hadde fått forskrevet angstdempende eller sovemedisiner, hadde ti ganger så stor sannsynlighet for å ta medikamenter tiltenkt en annen person for å oppnå rus, sammenlignet med deltakerne som aldri hadde fått resept på lignende legemidler.
De hadde også tre ganger så stor sannsynlighet for å selvmedisinere for angst eller for å få sove.
Les også: Deprimerte tenåringer med høyt alkoholforbruk mest belastet
Markør for misbruk
Deltakerne i gruppe to, som hadde fått forskrevet angstdempende midler en eller annen gang i løpet av livet, hadde tolv ganger større sannsynlighet for å ta lignende medikamenter forskrevet til andre, sammenlignet med ungdommene i gruppe én.
Jo lenger deltakerne hadde stått på angstdempende legemidler eller sovemedisiner, desto større var risikoen for at de utviklet et misbruk av medikamentene senere.
Les også: Forskjell på gammel og ung
Kan ha like tall i Norge
Lege og farmasøyt Per Lagerløv er førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin ved Institutt for helse og samfunn ved UiO. I 2009 ledet han en spørreundersøkelse om egenbehandling med reseptfri smertestillende medisin blant ungdom i Norge.
En av fire deltakere i den norske undersøkelsen brukte smertestillende ukentlig. Ti prosent brukte slike medisiner daglig.
Bortimot ti prosent av de norske ungdommene oppga at de ville bruke smertestillende mot søvnvansker. Ni prosent ville bruke medikamentene mot stress, og like mange på grunn av humørsvingninger.
– Disse tallene er i samme størrelsesorden som i den amerikanske studien om angst- og søvnmiddelbruk, noe som kan tyde på at vi kanskje har samme problem i Norge, sier legen.
Les også: Frafall i skolen et helseproblem
Høyt forbruk av smertestillende
Lagerløv forteller at høyforbrukerne av smertestillende i den norske studien sov mindre, tok mer koffein, hadde mer smerte, var mer på fylla og hadde færre framtidsplaner, sammenlignet med ungdommer som ikke brukte slike medikamenter, eller som hadde lavt forbruk.
– Høyt forbruk av smertestillende kan være et signal på at disse ungdommene ikke har det bra, mener han.
Lagerløv er av den oppfatning at leger må jobbe mot å redusere forskrivning av angst- og søvnmidler til høyforbrukere.
Les også: Medikamentell behandling hjelper barn og unge
Ingen gjennomsnittsungdommer
Ingeborg Hartz er professor ved Høgskolen i Hedmark og forsker ved Folkehelseinstituttet. Hun er blant annet ansvarlig for en studie som bekrefter økningen av bruk av sovemidler blant barn og unge.
– Den amerikanske studien er veldig interessant, all den tid den har et kritisk blikk på forskriving av vanedannende midler til ungdom. Forskrivning av potensielt vanedannende angstdempende medikamenter og sovemidler ser i denne studien helt klart ut til å være en markør for senere misbruk, sier hun.
Hun tror at funnene i studien ikke dreier seg om gjennomsnittsungdom:
Det å være såpass ung og gå til legen for å få slike midler, er ikke vanlig, mener Hartz.
– Det kan være andre sider ved disse ungdommene som øker risikoen for misbruk, som ikke kommer fram i studien. For eksempel vet vi fra andre studier vi har gjort at det er en sammenheng mellom mødre som får potensielt vanedannende legemidler på resept, som angstmidler, sovemedisin og sterke smertestillende, og det at barna får forskrevet tilvarende legemidler.
Økt bruk av sovemidler blant barn
Hartz kjenner ikke til lignende studier i Norge, men viser til egen forskning, der hun blant annet har sett på bruk av sovemidler blant norske barn og unge.
– Økningen i sovemiddelbruken skyldes at barns bruk av melatonin har økt mye de siste årene. Dette er ikke unikt for Norge, vi ser denne økningen i flere nordiske land, forteller professoren. Melatonin er et hormon, og har ikke det misbrukspotensialet som de mer tradisjonelle sovemidlene har. Forskrivning av slike sovemidler, som den amerikanske studien belyser, er lav, og har ikke økt blant barn og unge i Norge.
Hartz understreker at funnene hennes ikke sier noe om barna som får sovemidlene:
– Hvem er disse ungene? Øker søvnplager blant barn og unge i Norge, eller er dette barn med andre, mer alvorlige diagnoser? spør hun.
Professoren viser til et pågående forskningsprosjekt der hun i samarbeid med Folkehelseinstituttet sammenstiller data fra Reseptregisteret og Pasientregisteret om barna som får sovemedisinen melatonin:
- På denne måten kan vi kanskje finne ut mer om disse barna, om det ligger ADHD eller andre diagnoser til grunn for søvnproblemene deres, håper hun.
Se ROP-TV: ADHD og ruslidelser
Om studien
Studieperioden strakk seg over tre år, og er den første longitudinelle studien om emnet. Deltakerne ble hentet fra en nettbasert spørreundersøkelse om bruk av legemidler. 5217 tenåringer fra fem ulike skoler i Detroit-området i USA deltok i spørreundersøkelsen, og 2745 personer av disse utgjorde studiepopulasjonen.
Gjennomsnittsalderen var 14,8 år, og flertallet av deltakerne, 65 prosent, var hvite. 30 prosent var afro-amerikanere, mens de resterende fem prosentene tilhørte andre etniske grupper. 80 prosent av deltakerne hadde minst én forelder med høyere utdanning.
Forskerne kontrollerte for faktorer som kunne tenkes å påvirke ikke-medisinsk bruk av legemidlene, som kjønn, etnisitet, alder, foreldrenes utdanningsnivå og graden av symptomer på depresjon og angst ved studiestart.
Kan ikke generalisere
Deltakerutvalget i studien var fra en og samme region i USA, og omfattet bare tenåringer som gikk på skolen, noe som begrenser allmenngyldigheten ved funnene. I tillegg var funnene basert på informasjon som deltakerne selv oppga, noe som øker risikoen for skjevhet.
Kilde:
Boyd, C. J., Austic, E., Epstein-Ngo, Q., Veliz, P. T., McCabe, S. E. A Prospective Study of Adolescents’ Nonmedical Use of Anxiolytic and Sleep Medication. Psychology of Addictive Behaviors; doi.org/10.1037/adb0000026