En ny, norsk studie fra forskere ved Sørlandet Sykehus viser at personer som frivillig oppsøker rusbehandling ved døgninstitusjon har mindre sannsynlighet for å ha psykiske plager seks måneder etter behandling, sammenlignet med personer som får rusbehandling ved døgninstitusjon ved tvang.
Førsteforfatter Adrian Razvan Pasareanu forteller at studien er den første norske evalueringen av kliniske resultater etter tvangsinnleggelse i rusfeltet:
− Det er en økende bekymring rundt de etiske spørsmål knyttet til tvangsparagrafen og om man ser noen effekt av at pasienter kan tvangsinnlegges til rusbehandling. Dette er ikke blitt tilstrekkelig undersøkt, sier Pasareanu, doktorgradsstipendiat og overlege ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus.
Han mener funnene i studien viser at det er behov for bedre oppfølging av ruspasienter etter endt tvangsbehandling ved døgninstitusjon.
Les også: Altoverskyggende tvang
Forbedring etter behandling
Norske forskere fulgte 202 personer med rusbrukslidelser, hvorav 137 hadde oppsøkt hjelp frivillig og 65 hadde blitt lagt inn til døgnopphold ved tverrfaglige rusbehandlingsinstitusjoner ved tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven.
Ved starten av behandlingen hadde deltakerne i den frivillige gruppa et høyere nivå av psykiske plager, sammenlignet med tvangsgruppa. Et høyere psykisk lidelsestrykk kan ha motivert brukerne til å søke hjelp – frivillig. Det lavere nivået av psykiske plager i tvangsgruppa kan skyldes at disse pasientene ble lagt inn til døgnbehandling mer på grunn av alvorlig rusbruk framfor av underliggende psykiske plager.
Begge grupper opplevde at de psykiske plagene ble redusert i løpet av behandlingen. I spørreskjema om psykisk symptomtrykk skåret flertallet av deltakerne i normalområdet ved slutten av behandlingen.
Les også: Bør flere rusmiddelavhengige tvangsinnlegges?
Forskjeller ved oppfølging
Alle deltakerne fikk oppfølging ved seks måneder etter avsluttet døgnbehandling.
Her skiltes de to gruppene: Deltakerne i den frivillige gruppa hadde opprettholdt det lavere nivået av psykiske plager, mens deltakerne i tvangsgruppa hadde gått tilbake til samme nivå som før behandlingen startet.
Forskjellen mellom gruppene kan skyldes at deltakerne i den frivillige gruppa kan ha vært mer motiverte for endringer enn det deltakerne i tvangsgruppa kan ha vært. Det kan også være at pasientene i tvangsgruppa ikke så på rusmisbruket sitt som problematisk, eller at de ikke var villige til å redusere bruken av rusmidler i samme grad som personene i den frivillige gruppa.
Tilbakefall etter tvangsbehandling
Den viktigste årsaken til at nivået av psykiske plager blant deltakerne i tvangsgruppa økte etter døgnbehandling, var tilbakefall til rusmisbruk. Denne gruppa hadde også økt nivå av depresjon, symptomer på tvangslidelser og paranoia ved oppfølging ved seks måneder.
Forskerne kunne fastslå at i motsetning til tvangsgruppa, hadde deltakerne i den frivillige gruppa opprettholdt de positive endringene de hadde oppnådd i løpet av behandlingen ved oppfølging.
Les også: Flest kvinner tvangsinnlegges til rusbehandling
Ikke nok med avholdenhetsbasert tilnærmelse
− Et overraskende funn i studien var at de frivillige pasientene hadde en høyere og mer uttalt psykisk symptombelastning ved innleggelse enn tvangspasientene, sier førsteforfatter Pasareanu. Han trekker fram som viktig at begge grupper oppnådde signifikant forbedring under oppholdet.
Ifølge stipendiaten synes totalavhold å være den sikreste prediktoren for å vedlikeholde forbedringen i psykiske plager som er oppnådd under behandling. Men han stiller spørsmål med om totalavhold er en realistisk behandlingsstrategi.
− Mens avholdenhet tidligere har vært knyttet til gode resultater og raskere bedring, tyder våre funn på at satsing utelukkende på en avholdenhetsbasert tilnærming ikke er tilstrekkelig for alle pasienter med ruslidelse. De fleste pasienter med alvorlig ruslidelse, som for eksempel tvangsinnlagte pasienter, fortsetter å misbruke narkotiske stoffer etter behandling, påpeker han.
Se ROP-TV: Farmakologisk behandling ved alkoholmisbrukslidelser
Kronisk perspektiv på ruslidelser
Som svar på spørsmålet om hvilke implikasjoner funnene bør ha for klinisk praksis, viser Pasareanu til at om man ser på behandlingstiltak for pasienter med ruslidelse i et kronisk perspektiv, burde man forvente at lidelsens intensitet varierer. Pasientene vil dermed ha behov for behandling som er tilpasset alvorlighetsgraden i symptomene. De kan derfor også trenge flere runder med sykehusbehandling.
I en slik behandlingsmodell kan måling av psykiske plager brukes som markører for alvorlighetsgraden av symptomene, og burde gjøre det lettere å få tilpasset behandling, mener overlegen.
− I tillegg burde et sterkere og mer formelt ettervern bygges inn i behandlingsmodellen etter intensivbehandling som sykehusinnleggelse, fastslår han avslutningsvis.
Se ROP-TV: Biologiske og psykologiske perspektiv på avhengighet
Oppfølgingsstudie
En styrke ved studien er det prospektive designet, som tillot forskerne å følge deltakerne over tid. Forfatterne understreker at funnene ikke uten videre kan generaliseres, siden frafallet var høyt ved oppfølging. I tillegg var studien basert på egen-rapportert data.
Kilder:
Adrian R. Pasareanu, John-Kåre Vederhus, Anne Opsal, Øistein Kristensen, Thomas Clausen. Mental distress following inpatient substance use treatment, modified by substance use; comparing voluntary and compulsory admissions. BMC Health Services Research. 2017; 17: 5. doi: 10.1186/s12913-016-1936-y