Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs er psykiater og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP, ved Oslo universitetssykehus. Hun sitter også i arbeidsgruppen ved Helsedirektoratet som nå utarbeider nasjonale retningslinjer for personer med personlighetsforstyrrelser.
- Kombinasjonen rusproblem og personlighetsforstyrrelse øker alvorlighetsgraden av begge lidelsene. Det medfører høyere risiko for dårligere behandlingsresultater og negative konsekvenser, sier Eikenæs.
Hun mener rusfeltet har gode rammer for også å jobbe med personlighetsforstyrrelse, siden begge lidelsene krever tid, og kombinasjonen av disse lidelsene bør forstås i lys av hverandre.
- De som jobber i rusfeltet har bedre rammer enn de som jobber i allmennpsykiatriske poliklinikker. Verken rusproblem eller personlighetsforstyrrelse er noe kvikk fiks, behandlingen tar tid. I rusbehandling ligger forholdene bedre til rette for at man kan bruke tid. Vi vet også at det å ha en personlighetsforstyrrelse er en av de vanligste risikofaktorene for falle ut av rusbehandling, sier Eikenæs.
Samtidig understreker hun at det også er behov for å tilrettelegge for behandling for personlighetsforstyrrelser både i TSB og i allmennpsykiatriske poliklinikker.
Det viktigste er fungering
Eikenæs forteller at personlighetsforstyrrelse grunnleggende handler om store vansker i vårt forhold til oss selv og andre, om identitet og selvstyring, samt om empati og evne til nærhet og stabile relasjoner. De siste ti årene har det vært et paradigmeskifte i forståelse og diagnostikk av personlighetsforstyrrelse i retning av en dimensjonal forståelse.
- Personlighetsproblematikk er et dimensjonalt fenomen. I dag snakker vi først og fremst om personlighetsfungering, noe vi alle strever mer eller mindre med på ulike områder, til ulike tider og settinger i livet, sier Eikenæs.
Hun legger til at vi i fremtiden skal vektlegge alvorlighetsgrad av sviktende personlighetsfungering mer enn kategori eller type. Dette er en tilnærming hun håper vil redusere stigma knyttet til personlighetsforstyrrelser.
- Kartlegging av alvorlighetsgraden er avgjørende for god tilpasning av behandlingen. Vi deler inn i mild, moderat og alvorlig personlighetsforstyrrelse. Personlighetsproblemer er det viktig å vite om for å tilpasse behandling til den enkelte. Mild personlighetsforstyrrelse kan vanligvis behandles poliklinisk, for eksempel i avtalepraksis. Moderat til alvorlig, krever mer intensiv innsats på ulike nivåer.
Les også: Personlighetsforstyrrelser i FACT
Så ser man på trekkene
Til sist i utredningen av personlighetsforstyrrelse, kan man spesifisere hvilke trekk og dermed hvilken type personlighetsforstyrrelse det er snakk om.
- Det er viktig å se trekkene i en større helhet. Ett og samme trekk kan være en ressurs eller et problem avhengig av kontekst og personlighetsfungering. Å finne ut hvilke trekk det er, kan være avgjørende for å forstå hva vedkommende trenger av behandling og tilpasning, sier Eikenæs.
Bok: ICD-11 Personality Disorders. Assessment and Treatment (2025)
Personlighetsforstyrrelse i rusbehandling
Ruslidelse og personlighetsforstyrrelse kan ligne veldig, og det kan være vanskelig å avdekke personlighetsforstyrrelsen under ruslidelsen. Kan man undersøke for personlighetsforstyrrelse i rusbehandling?
- Det kan man absolutt, men jeg mener man bør bli ferdig med avrusning før man begynner å undersøke for personlighetsforstyrrelse. Her er det delte meninger, sier Eikenæs.
ROP-TV: Personlighetsforstyrrelse hos eldre
Viktig å få god behandling
Mange mener det vil koste samfunnet altfor mye hvis vi skal behandle personlighetsforstyrrelse. Det er ikke Eikenæs enig i.
- Ubehandlet eller feilbehandlet personlighetsforstyrrelse har veldig mange negative ringvirkninger, og det koster enormt mye penger, sier hun og viser til svingdørspasienter som kommer igjen og igjen.
- For hver gang de kommer tilbake, er de verre og mer kronifiserte. Hvis personlighetsforstyrrelse ikke tas på alvor og adresseres adekvat, er det ikke bare helsebudsjettet som berøres, men også nav-budsjettet, kriminalbudsjettet, tapt arbeid/ produktivitet, og så er det veldig trist at det også koster for neste generasjon for eksempel gjennom barnevern-budsjettet.
Personlighetsforstyrrelser hos unge
Tidlig intervensjon, gjerne på tvers av rus og personlighet, er noe Eikenæs er veldig opptatt av.
- Det har vært tradisjon for at man ikke snakker om personlighetsforstyrrelse i ungdomsfeltet. Men hva skjer da? En «vente-og-se-holdning», kan medføre at de utvikler en ruslidelse i tillegg, og så baller det på seg med en rekke komplikasjoner; utenforskap, uønskede svangerskap og kriminalitet. Det skal mindre innsats til for å hjelpe unge, og man får en helt annen prognose, sier hun.
Få som får virksom behandling
Det er bare et fåtall av mennesker med personlighetsforstyrrelse som får virksom behandling. Hva kommer det av?
- Det har vært knyttet mye stigma og fordommer til personlighetsforstyrrelse, kanskje mer innenfor helsevesenet enn utenfor. Der har vi en stor jobb å gjøre. Uten tilstrekkelig kunnskap og støtte rundt seg kan det være krevende å jobbe med pasienter med personlighetsforstyrrelse. De setter emosjonelle avtrykk i menneskene de møter, også hos helsepersonell, sier Eikenæs.
Hun understreker at ingen skal sitte alene med disse pasientene, og at det er viktig med god støtte og tilhørighet i fagmiljøet rundt.
- Man bør jobbe i team, og få regelmessig veiledning.
Finnes mye god behandling
Halvparten av dem som henvises til vanlig allmennpsykiatrisk behandling har personlighetsforstyrrelse, men bare et fåtall diagnostiseres.
- Mange får høykvalitets angstbehandling og behandling mot spiseforstyrrelser og depresjoner, men så lenge man ikke adresserer det som ligger under, kan det føre til tilbakefall. Mange blir stemplet som behandlingsresistente uten at de har fått en eneste reell behandling for personlighetsforstyrrelse, sier Eikenæs, som mener det er all grunn til optimisme.
- Det har vært en svær utvikling i fagfeltet. I dag finnes det en rekke gode metoder for behandling av personlighetsforstyrrelse. Psykoterapi kan fungere godt for mange, men er ikke for de aller dårligst fungerende. Der må vi hjelpe på andre måter. Da er det kanskje viktigst å ha noe meningsfullt å gå til, gode relasjoner og å bli inkludert i fellesskap. Det kan gjøre at man kan utvikle seg videre uten nødvendigvis å være i psykoterapi, sier Eikenæs, og legger til:
- Og så må vi møte dem med respekt og verdighet. Det tror jeg rusfeltet har god tradisjon for.
Fagdag om rus og personlighetsforstyrrelser
Det er et stort behov for økt kunnskap og tilrettelegging både i rusfeltet og i psykisk helsevern for å gi mennesker med personlighetsforstyrrelser tilpasset behandling. Er du nysgjerrig og vil lære mer?
NAPP arrangerer fagdag i desember:
Gjensidig påvirket? Fagdag om rus og personlighetsforstyrrelser.