Rus- og helseutfordringer i norske fengsel

2. september lanserte Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund en ny rapport om rus- og helseutfordringer i norske fengsel. Rapporten baserer seg på spørreundersøkelser blant de ansatte i fengslene. De ansatte har i undersøkelsen svart på spørsmål om hvordan de opplever rus- og helsesituasjonen til de innsatte. 

Totalt besvarte 653 personer undersøkelsen. 60 % av disse hadde jobbet 10 år eller mer i fengsel og 61 % av dem var ansatte i fengsel med høy sikkerhet.

Stort behov - dårlig tilbud

Svarene avdekker store utfordringer knyttet til rus og psykiske lidelser i norske fengsel. 

- Kun 13 % av de ansatte mener at tilgangen til helsehjelp for de innsatte er god nok, og den manglende helsehjelpen fører til utrygghet for både de ansatte og de innsatte, sa generalsekretær i Actis, Pernille Huseby, i sin presentasjonen av rapporten.

Det en overopphopning av levekårsproblemer blant de innsatte i norske fengsel forklarte forsker Anne Bukten som var invitert til å holde innlegg under lanseringen.

- Familiefaren som har kjørt for fort er ikke lenger å treffe i norske fengsel. De som havner i fengslene har omfattende og integrerte utfordringer. 

Bukten viste til tall fra tidligere forskning som avdekket at 60 % av de innsatte var påvirket av rusmidler når de begikk lovbruddet de sitter inne for, og 50 % brukte rusmidler daglig før de gikk inn i soning. Tidligere kartlegginger har også vist at hele ni av ti innsatte har symptomer på psykiske lidelser.

Les også: Fengsel - en god arena for bedre helse hos rusavhengige?

Dårligere tilbud

Tallene vitner om et stort behov for helseoppfølging av de innsatte. En oppfølging de ansatte mener ikke er på plass. Hele 73 % av de ansatte mener at tilbudet og oppfølgingen av innsatte med psykiske problemer og rusutfordringer har blitt dårligere de to siste årene. 

Leder for Norsk fengsels- og friomsorgsforbund, Asle Aase, fortviler på vegne av sine medlemmer og de innsatte.

- Bemanningen på gulvet har ikke blitt bedre - den har blitt dårligere, og den helsefaglige kompetansen er ikke bra nok. Fengselsbetjenter har ikke helsefaglige kompetanse og det er et paradoks at fengselsbetjenter rundt om i landet deler ut LAR-medisiner innenfor murene (red. legemiddelassistert rehabilitering). R-en er borte i LAR i norske fengsler. 

Kunnskapsbasert kriminalomsorg

Anne Bukten som er tilknyttet SERAF, Senter for rus- og avhengighetsforskning, synes den nye rapporten er interessant og kaster lys over problemstillinger vi foreløpig ikke vet så mye om. 

- Vi vet mye av hva som skjer før og etter soning, men vi har fortsatt lite kunnskap om hva som skjer under soningen. 

Bukten er opptatt av at kriminalomsorgen må være kunnskapsbasert og oppfordret alle innen fagmiljøet om å bidra til å samle mer kunnskap.

- Dersom man iverksetter tiltak er det viktig at tiltakene blir evaluert og dokumentert.