ROP Vestfold - 10 år

Flere modeller ble vurdert

I mange år hadde det vært snakk om behovet for et forsterket tilbud til personer med dobbeltdiagnose (rus og psykisk lidelse) i Vestfold. Fagmiljøene ved Sykehuset i Vestfold så behov for å etablere et tilbud for de som trengte ekstra oppfølging og ofte falt mellom eksisterende tjenestetilbud.

Flere alternativer ble vurdert, både egen sengepost og etablering av et ACT-team (red.anm. tverrfaglig oppsøkende behandlingsteam), men interessen ble ikke stor nok.

- Jeg er kjent med at det ble gjort noen sonderinger rundt det å etablere ACT/FACT- team i sykehusområdet. Kommunene i Vestfold valgte imidlertid å ikke gå inn i et slikt samarbeid, forteller psykologspesialist Bård Grønstøl.

Erfaringer å dele

Grønstøl har jobbet i ROP Vestfold siden teamet startet opp i 2013 og kjenner godt til både etableringen og driften. Han er stolt av arbeidet og tror det er mange læringspunkter å trekke med seg til andre som jobber med tilsvarende målgruppe.

Teamet ble etablert som en selvstendig enhet, organisert under Klinikk for psykiske lidelser og rusavhengighet ved Sykehuset i Vestfold. I motsetning til andre enheter ved sykehuset, jobber ROP-teamet primært utenfor sykehusets lokaler.

- Teamet vårt jobber på en helt annen måte enn resten av spesialisthelsetjenesten. 90 % av konsultasjonene våre foregår utenfor institusjonen. Da er det veldig praktisk at sykehuset ligger nær E18. Det gir oss under 30 minutter reisevei til alle byene i opptaksområdet vårt, opplyser Grønstøl.

Totalt følger teamet opp mellom 80 og 90 pasienter med sammensatte rus og psykiske lidelser. Pasientene er spredt bosatt i hele opptaksområdet, fra Holmestrand i nord til Larvik i sør. Selv

om ROP Vestfold ikke har etablert formelle samarbeidsavtaler med kommunene i fylket opplever de et godt samarbeid med andre aktører på feltet.

- Vi er heldige som har et tett samarbeid med feltpleien i samtlige av byene i området. I tillegg inngår vi alltid samarbeid fra sak til sak, slik at vi aldri står alene om ansvaret for en pasient, sier Grønstøl.

Gjør en forskjell

Professor Anne S. Landheim har tidligere evaluert ROP-teamet i Vestfold, og er ikke i tvil om betydningen av teamets arbeid.

- ROP Vestfold er et eksempel på viktigheten av å jobbe oppsøkende, som et team, og bidrar aktivt med å koordinere tjenestene for personer med ROP. De er et viktig bindeledd mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Evaluering av ROP Vestfold

Internt i teamet er de opptatt av å sikre nok ressurser rundt den enkelte pasient.

- Vi skal alltid være minst to teammedlemmer per pasient, i tillegg til to kolleger fra kommunehelsetjenesten. Det gjør det lettere å løse jobben og sørge for kontinuitet i oppfølgingen. Samtidig skal pasienten føle at hen har et team rundt seg.

Teamet består i dag av sju og en halv stilling. Disse er besatt av psykologer, sykepleiere, vernepleiere og sosionomer. Det at teamet ikke har fast ansatt lege og psykiater innebærer at teamet aktivt må samarbeide med andre. Oppfølgingen baseres på frivillighet.

- Jeg tror faktisk dette er en av suksessfaktorene. Teamet har ikke tilgang på tvangsmidler og må derfor jobbe mer relasjonelt, sier Grønstøl.

Les også: FACT Gjøvik - Vi bruker mindre tvang

Viktig å jobbe relasjonelt

I begynnelsen var det vanskelig å få anerkjennelse for denne arbeidsformen.

- Vi ble anklaget for å være forsterkede støttekontakter. Måten vi jobber på krever tid. Vi bruker mye tid på kontaktetablering i starten, noe som er svært krevende for vår pasientgruppe. Dette minner tilsynelatende ikke så mye om behandling, men er svært viktig å bruke tid på. Det var mange samarbeidspartnere som ikke helt skjønte hva vi holdt på med og hva vi skulle være, forteller Grønstøl.

Heldigvis har anerkjennelsen blitt større med årene, og teamets arbeid har båret frukter.

- Vi så ganske raskt at antall innleggelser i akuttpsykiatrien gikk radikalt ned for de pasientene som vi følger opp. Samtidig ser vi at arbeidet har hatt en overdoseforebyggende effekt. På de 10 årene vi har holdt på, har vi kun hatt to overdoser med dødelig utfall. Det er et tegn på suksess, sier Grønstøl.

Han har også notert seg mindre kriminalitet, færre fengselsopphold og redusert rusbruk.

- Noen pasienter har også blitt helt rusfrie. Det arbeidet tar tid, ofte fem, seks, sju og åtte år, kommenterer Grønstøl.

Han er imidlertid tydelig på at rusfrihet ikke er et obligatorisk mål. Teamet er først og fremst opptatt av økt livskvalitet og bedre helse for pasientene. 

Les også: Sosial deltakelse og VR

Ønsker å hjelpe resten av tjenesteapparatet

I tillegg til å jobbe direkte med pasientene har teamet også et mål om å påvirke systemet.

- Vi ønsker å bidra til å hjelpe resten av hjelpeapparatet med å ta imot disse pasientene. Bidra til å øke fleksibiliteten slik at systemet strekker seg litt lenger.

Grønstøl har tro på ROP-teamets arbeidsmetode, men ser noen utfordringer i tiden fremover.

- Det blir stadig færre sengeplasser å spille på, trangere nåløye for å få tilgang på disse og kortere behandlingsopphold. Er det noe vi vet, så er det at denne pasientgruppen krever kontinuitet og tidvis har behov for lengre behandlingsopphold. Og så må vi ikke miste troen på endring hos pasientgruppene.

- Jeg har selv fulgt en pasient, som nå er ute i jobb og klarer seg godt. Hadde du møtt vedkommende for 7 - 8 år siden hadde du ikke trodd at vedkommende skulle klare det, avslutter Grønstøl optimistisk.

Les også: Ny giv med golf