I 2017 og 2018 skal det skal gjennomføres tilsyn av tjenestetilbudet til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). For å beslutte hva som skal undersøkes i tilsynet, gjennomførte Helsetilsynet en risikovurdering av tjenestene høsten 2015.
Les rapporten: Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse
Størst risiko
Rapporten viser at de tre områdene hvor det er størst fare for uønskede hendelser og svikt i tjenestene til personer med ROP-lidelser er:
Manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (dette inkluderer mangel på tilpasset innhold i tjenester i boligen)
Mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet)
Risikovurderingen viste at tilbudet til personer med ROP-lidelser kan svikte innen både spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester.
Kjente fallgruver
– Resultatene er ikke overraskende. Det er godt dokumentert at disse tre områdene er de viktigste fallgruvene i behandlingstilbudet for ROP-pasienter, sier Lars Lien, leder av N-ROP.
Han mener det er særlig nedslående at bolig fremdeles er et utsatt område. De siste førti årene har mangel på bolig blitt fremhevet som en risikofaktor for manglende bedring ved ROP-lidelser. Studie på studie har fastslått at bolig er et fundamentalt behov, som må være tilstede for å oppnå bedring.
– Bolig er ikke bare fire vegger, tak og gulv. Bolig for ROP-brukere innebærer også et sted hvor man får støtte og de nødvendige tilbudene for at man skal klare å bo, understreker Lien.
Les også: Ut å bo i byen
Trenger bedre samarbeid
Gang på gang har ROP-brukere blitt skrevet ut fra behandling til elendige boforhold. Nedslitte leiligheter i dårlige nabolag gjør veien tilbake til rusen unødvendig kort.
– Andre enn helsevesenet styrer boligpolitikken. Erfaring viser at det er vanskelig å få til et godt samarbeid mellom helse- og boligtjenestene, sier Lien.
Han medgir at ansatte på boligkontorene i kommunene kan ha mange negative erfaringer med å tilby bolig til ROP-brukere, i form av ødeleggelser, konflikter med naboer og husbråk.
– Dette handler om at de nødvendige tiltakene ikke er på plass. Brukeren får ikke den bolig-oppfølgingen som trengs fra kommunen. Bolig er kommunens ansvar, men for å sikre gode overganger mellom tjenestenivå, bør spesialisthelsetjenesten hjelpe til i den første fasen etter avsluttet behandling, mener Lien.
Les også: Tilbyr rusfrie rehabiliteringsboliger
Setter ROP på kartet
Helsetilsynet skal bruke resultatet av risikovurderingen som grunnlag for valg av tema for landsomfattende tilsyn i 2017 og 2018. ROP-leder Lars Lien er fornøyd med at det føres tilsyn med tjenester til en sårbar pasientgruppe.
– Forventningen er at tilsynet vil bidra til å avdekke svakheter i den oppfølgingen ROP-brukere får i dag. I tillegg er det positivt at tilsynet setter ROP-brukerne på kartet.
Se også: Intervju med tilsynsdirektør om avvik i BUP-tilsynet