ROP-lidelser og røyking er spesialtema i siste utgave av Journal of Dual Diagnosis. Tidsskriftet presenterer flere innovative tiltak for å behandle tobakkavhengighet hos personer med ruslidelse og psykisk lidelse.
Røyker minst hver tredje sigarett
Personer med psykiske belastninger er storbrukere av tobakk. Ulike befolkningsundersøkelser i USA har avslørt at minst hver tredje sigarett røykes av en person med alvorlig psykisk sykdom (34 prosent i en og 44 prosent i en annen undersøkelse). Etter at de alarmerende tallene kom på bordet, har mer enn 30 artikler i Journal of Dual Diagnosis vært viet røyking og røykeslutt. Jo mer alvorlig den psykiske lidelsen er, desto oftere er personen også storrøyker eller nikotinavhengig. Og ettersom langt færre psykiatriske pasienter enn andre klarer å slutte, har denne gruppen større risiko for kreft, og for hjerte- og lungesykdom.
– Disse sykdommene ligger på topp som dødsårsaker hos personer med psykiske lidelser, og behovet for å implementere evidensbaserte strategier mot problemet, er stort, skriver gjesteredaktør Douglas Ziedonis, en anerkjent tobakksforsker som er invitert til å redigere denne tidsskriftutgaven.
Typisk eller utypisk avhengighet?
Hvorfor er røyking så utbredt blant mennesker med psykiske vansker? Forskere har funnet at nikotin styrker deler av hjerneaktiviteten når det gjelder hukommelse, oppmerksomhet, årvåkenhet og humør - på kort sikt. De positive effektene avtar etter hvert som hjernen tilpasser seg stoffet: Når den kan ”stole på” kjemisk tilførsel av dopamin, avtar evnen til å produsere stoffet på egenhånd, noe som i sin tur fører til at personen røyker mer.
Når de blir spurt, mener mange røykere både med og uten psykiske vansker at en røyk er en velkommen stimulans eller god hjelp til å takle stress. Dette er felles for personer med og uten psykiske lidelser. Imidlertid er det i Journal of Dual Diagnosis også diskutert om underliggende nevropatologi for eksempel hos pasienter med schizofreni blir en ekstra drivkraft til å holde fast på røyken.
Forsiktige helsearbeidere
Av artikler i Journal of Dual Diagnosis fremgår det at helsepersonell ofte er forsiktige med å ta opp spørsmål om tobakksbruk blant pasienter.
Holdningen kan være at dette er mennesker som trenger røyken mer enn andre, eller at det er snakk om selvmedisinering. Noen antar at det å slutte vil gi økte psykotiske symptomer, atferdsproblemer eller aggresjon. Andre ser for seg at medikamenter for røykeavvenning som finnes på markedet, ikke er egnet for disse pasientene, fordi psykisk ubehag står på listen over mulige bivirkninger.
Flere artikler i tidsskriftet Journal of Dual Diagnosis peker på at nyere generasjoner medikamenter kan gi positive effekter av farmakologisk behandling. Særlig fremheves vareniklin - et medikament som konkurrerer med nikotin om bindingssteder i hjernen og som derfor blokkerer virkningen av stoffet. Metodene som fremheves mest, er imidlertid å lære pasienter teknikker for å håndtere stress (stressmestring), akseptere følelser (acceptance), og å praktisere oppmerksomt nærvær (mindfulness). Ifølge redaksjonen gir kurs som formidler slike teknikker lovende resultater, og enda mer i kombinasjon med tilbud om medikamenter. Aller best virker kombinasjoner av tilnærmingene.
Hvordan motivere?
Motivasjon er et nøkkeltema i all avhengighetsbehandling. Hvordan ”forhandle” med pasienter om å prioritere røykeslutt? Metoden som kalles Shared desicion-making ("samvalg") er virkningsfull knyttet til røykeslutt, konkluderer ett forsøk. Her er metoden brukt med hell for å sikre at pasienten tar livsstilsvalg på basis av egne kunnskaper, verdier og preferanser. Gode resultater fra forsøk der rådgivere med brukererfaring leder røykesluttgrupper presenteres også. Til sist minner en artikkel om at personer som slutter å røyke bør være i miljøer der de ikke ufrivillig blir eksponert for røyking, for eksempel i bofellesskap og sykehusmiljøer.
Trenger andre fokus
I Norge er det foreløpig gjort lite forskning om omfanget av røyking blant personer med psykiske belastninger. Basert på levekårsundersøkelsene er det ifølge Leif Edvard Aarø ved Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet grunn til å anta at de som i dag er dagligrøykere har større psykisk belastning enn tidligere, sammenliknet med ikke-røykere. Eksempelvis øker forskjellen i depressivitet mellom dagligrøykere og ikke-røykere. NOVAs ungdomsundersøkelse Ung i Norge viser ifølge professor og forsker Willy Pedersen at tobakksbruk er knyttet tettere til svake sosiale ressurser, redusert mental helse, større alkoholproblemer, og mer bruk av illegale, narkotiske stoffer enn før.
Begge forskere konkluderer med at «the hardening hypothesis» synes å stemme. Den går ut på at etterhvert som den totale røykingen i samfunnet minker, vil av-og-til-røykere slutte først, mens "hardcore"- røykere ("nikotin-avhengighet") gradvis utgjør en større og større andel av røykerne.
– Så selv om færre i dag begynner å røyke, kan det tenkes at andelen med nikotinavhengighet – relativt sett – øker. De seneste årenes kampanjer mot røyking har vært vellykkede, i den forstand at den har resultert i færre røykere. Samtidig ser vi tegn til at en større andel av røykerne både blir mer sosialt marginalisert og mer avhengige. I tillegg vil de oppleve sterkere sosial stigmatisering, noe som kan forsterke marginaliseringen, sier Pedersen i en artikkel i legeforeningens tidsskrift.
Med henvisning til "hardening"-hypotesen mener også Leif Edvard Aarø at det kan være aktuelt å vise økt varsomhet ved bruken av fryktvekkende informasjon, når depressivitetsnivået er høyere blant røykerne i dag enn tidligere.
– Dersom de kan motiveres til å slutte på andre måter enn ved bruk av fryktvekkende informasjon, vil det være bedre enn ensidig å fortsette å skremme, sier han.
Oppfordrer til aktiv rådgivning
Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider i disse dager en ny tobakksstrategi. Foreløpig arbeider Helsedirektoratet etter Plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning fra 2006. Planen anbefaler helsepersonell å arbeide aktivt med rådgivning for å fremme røykeslutt hos pasienter i psykisk helsevern, blant annet ved å
Gjennomføre minimal intervensjon ved konsultasjoner og samtaler.
Integrere rådgivning om tobakk i psykiatriske klinikkers rutinevirksomhet, og utvikle en strategi for hvordan det tobakksforebyggende arbeidet skal utvikles.
Gi personalet grunnleggende kompetanse om konsekvensene ved tobakksbruk, og i hvordan de gjennom sitt arbeid kan støtte pasienter til å slutte med tobakk, så som Røyketelefonen 800 400 85, slutta.no og lokale tilbud om tobakksavvenning.
Påse at regler for tobakksbruk etterleves slik at ansatte og brukere ikke utsettes for passiv røyking.
Helsedirektoratet kjenner foreløpig bare til ett Lærings- og mestringssenter som tilbyr kurs i tobakksavvenning for pasienter med psykiske problemer.