Først ut: Norsk skjønnlitteratur. I Mor om natten tar Niels Fredrik Dahl utgangspunkt i morens «nattbok», en dagbok moren skrev da livet hennes var som mørkest. Den skildrer smertefull migrene og tung depresjon, tilstander barnet Niels Fredrik ikke hadde noen forutsetning for å forstå. Mor om natten handler om morens psykiske lidelse, men også om sønnens rusmisbruk. Den gir et nådeløst innblikk i alkoholikerens tankesett og hvilke strategier han bruker for å kunne fortsette å drikke, uansett.
Psykiatrihistorie
Så er det på tide med et historisk tilbakeblikk. Amerikanske Andrew Scull har skrevet flere bøker om psykiatrihistorie, og i Hysteria – the disturbing history minner han oss om at det bare er 150 år siden kvinner med alt fra lette til alvorlige psykiske lidelser fikk sekkediagnosen «hysteri». I viktoriatidens England var hysteri en statussykdom, men sykdommen forsvant fullstendig fra diagnosebøkene på begynnelsen av 1900-tallet. Scull forklarer hvorfor.
Også Joan Jacobs Brumberg går historisk til verks i Fasting Girls – the History of Anorexia Nervosa. Burmberg trekker linjer fra fastende helgener i middelalderen til dagens syltynne tenåringsjenter. Men hennes hovedbudskap er at anorexia nervosa må forstås utfra en spesifikk historisk, sosial og kulturell sammenheng.
Politisk psykiatri
Den britiske journalisten Johann Hari har skrevet bestselgende sakprosa om både avhengighet og depresjon. Chasing the Scream er Haris glitrende dokumentarbok og oppgjør med nåtidens «war on drugs». I Lost Connections skriver Hari like godt om årsaker til depresjon og mulige løsninger. Alle vil ikke være enige med Hari, men underholdt og provosert blir man garantert.
Provosert kan man også bli av å lese The Protest Psychosis av Jonathan M. Metzl. Han viser hvordan et statlig sykehus i USA ga schizofreni-diagnose til et stort antall afro-amerikanske borgerrettighetsaktivister. En viktig påminnelse om hvordan psykiatri kan misbrukes politisk.
Mer håpefull er Judith Herman i klassikeren Trauma and Recovery, en grundig, men lettlest innføring i traumeteori. Recovery er mulig, understreker Herman, også i tilfeller hvor alt håp virker ute.
Forklarer psykose
Hvis det er på tide å lese noe norsk faglitteratur igjen, er 2015-boka Psykose & samfunn et godt lesetips. Her stiller en gruppe forskere fra NORMENT Senter for psykoseforskning spørsmål om hva som forårsaker psykose. Rene biologiske forklaringsmodeller er ikke gode nok lenger, mener de, og gir leserne syv ulike kapitler om ulike risikofaktorer – som rus, barndomstraumer, migrasjon og storby.
Sist, men ikke minst, noe helt annet: Ellen Forneys Marbles: Mania, Depression, Michelangelo and Me, en tegneserieroman om bipolar lidelse. Underholdende, informativ og fullstendig original.
God lesesommer.