I samarbeid med KoRusene (Kompetansesenter Rus) og SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser) ønsker NKROP å invitere fagpresoner og ledere på ulike nivåer i tjenesteapparatet til tverrfaglige ROP-kurs.
Målsettingen er å bidra til økt kompetanse og kunnskap om ruslidelser og psykiske lidelser.
ROP-kursene har fokus på de mest sentrale anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP lidelser.
Peker ut en retning
– Mennesker med ROP-lidelser er blant de som har blitt tatt dårligst vare på opp gjennom årene. Ofte har vi sett at folk har fått behandlet psykose og var rusfrie mens de var i behandling, men at de kom tilbake med rusutløst psykose kort tid senere. Med ROP-retningslinjen tar vi et skritt i riktig retning. Den gir føringer for hva vi er nødt til å utvikle videre, sa Kenneth Eikeset, Klinikkdirektør ved Klinikk for psykisk helsevern ved Helse Fonna, som fikk æren av å åpne det første ROP-kurset.
Han fortalte at man i Helse Fonna har forsøkt å legge seg på en integrert modell med spesialiserte enheter på sykehusnivå for de som har de mest krevende sykdomsbildene.
– Vi ønsker å samle fagfeltet på sykehusnivå. ROP-gruppen er en utfordrende gruppe å jobbe opp mot. Og man er avhengig av å utvikle spisskompetanse som kan øke nivået på vanlige behandlere i DPS. Vi har kommet et godt stykke på vei, og ROP-retningslinjen peker ut en retning for oss. Det er noe vi skal følge opp og implementere i vår organisasjon. Retningslinjen gir oss muligheter til å se på hva vi må sikre oss mer kompetanse på og utvikle videre. Vi må være tydelige på hva som fungerer og ikke, og ha fokus på begge lidelser samtidig, slik at vi igjen får fokus på hvert enkelt individ. Det som er riktig for én pasient er ikke nødvendigvis rett for en annen, sa Eikeset.
– Realkompetanse en styrke
Pål Berger fra RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) presenterte de 10 brukerutvalgte anbefalingene i ROP-retningslinjen.
De ti punktene kan du lese mer om på ropbruker.no
Kursdeltakerne fikk høre fra et brukerperspektiv hvordan behandling kan innrettes for at pasient eller bruker skal være i stand til å ta egne valg med utgangspunkt i retningslinjen.
Berger mener at ROP-retningslinjen tar de svakeste mer på alvor, men at vi hele tiden må være oppmerksomme på hvordan nye rusmidler krever nye typer behandling.
– Opiater går tilbake, men det kommer mange nye rusmidler på markedet som kødder mer med hodet ditt og er mer sentralstimulerende. Det er derfor veldig viktig å få tatt tak i problemene første gang en ung person kommer inn med psykose, og at de blir tatt hånd om av personell som også har ruskompetanse, sa Berger.
Til ROP.no fremholder han også at likemannsprinsippet bør tas mer på alvor i Norge.
– Likemannsprinsippet i Recovery blir brukt aktivt i behandlingssituasjonen blant annet i USA, men blir lett glemt når det skal oversettes til norske forhold. Noen utredere og forskere hopper glatt over dette, derfor vil jeg si tydelig; ingen forstår deg bedre enn de som har vært der selv. Det blir troverdig på en helt annen måte når man kan vise at man kan leve et allright liv selv med en slik bakgrunn, sier Berger.
Likemannsprinsippet vil i utgangspunktet si at man for eksempel ved innleggelse på institusjon møter en person som har liknende bakgrunn, og som blir ens kontaktperson gjennom hele behandlingen. I AA og NA er dette satt i system og gir gode resultater, sier Berger, og legger til at det i USA finnes egne studieprogrammer i realkompetanse både på bachelor- og masternivå.
– De ser realkompetansen som en styrke, mens man i Norge tradisjonelt har sett på det som en svakhet. Ting er fortsatt veldig ovenfra og ned her til lands, og man fokuserer på sykdomsbildet og leter etter svakheter. Det er en del av diagnostiseringen, og man lærer det på skolen. Ved å bruke likemannsprinsippet snur man dette, og jeg tror det er på vei til å snu her i Norge også. Jobben min er er et eksempel på dette. Jeg kan ting man aldri lærer på skolen, sier Berger, som er engasjert i et prosjekt i Muségaten 100, «M100» i Stavanger, hvor ni personer med lang bakgrunn fra langtidsbehandling i rusomsorgen har fått overgangsbolig.
Vil øke kunnskapsnivået
Kari Nysveen, Opplæringsansvarlig i NKROP, er glad for at tjenesten nå er i gang med Nasjonalt Opplæringsprogram.
– Kurset i Aksdal er bare det første i rekken av ca 16 kurs vi vil holde over hele landet i månedene fremover, fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Neste sted ut er 11. og 12. november i Bergen og i Stavanger 10. og 11. desember, sier hun.
ROP-kursene har en bred målgruppe.
– Kursene retter seg mot ansatte i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling, de retter seg også mot kommunens helse og omsorgstjeneste, inkludert NAV, fastlegene vil være en sentral målgruppe, studenter på videreutdanning i rus/psykisk helse-feltet, inkludert master, bruker- og pårørendeorganisasjoner, friomsorgen/fengeselshelsetjenesten og representanter frivillige organisasjoner.
– Ønsket er at disse to dagene skal bidra til å øke kunnskapsnivået om ROP-lidelser blant fagpersoner og ledere, og gi fagfeltet bedre samhandlingskompetanse, for igjen å kunne gi bedre behandling til pasienter med disse lidelsene, sier Nysveen.
Det er Korusene i de respektive regionene som står for påmelding, men følg med på ROP.no for kursdatoer i din region.
