Recovery som begrep og kunnskapsområde har fått økende interesse i Norge de senere årene. Recoveryperspektivet blir oppfattet som særlig viktig for forståelsen av psykisk helse og for utviklingen av mer likeverdige samarbeidsformer mellom brukere og fagpersoner.
– Vi må passe oss for å bruke begrepet så vidt og så ofte at det til slutt blir forslitt og meningstomt, advarte Lars Lien, daglig leder for Kompetansetjenesten ROP.
Se ROP-TV: Hvordan jobbe med recovery i et ROP-perspektiv?
Nye mål for bedring, ikke nye behandlinger
Han innledet dagen ved å illustrere behovet for endringer i behandlingstilbudet. Mange pasienter med psykiske lidelser som er innlagt på institusjon uttaler at de opplever behandlingen som lite nyttig. Når det gjelder pasienter med ruslidelser, har for få bolig, livskvaliteten er ofte lav og dødeligheten høy.
– Vi trenger nye bedringsmål, ikke ny behandlinger. Vi må i større grad spørre pasientene om hva de ønsker selv, sa Lars Lien.
Se ROP-TV: Lars Lien: Hvordan jobber ROP-tjenesten med recovery?
Likemenn må profesjonaliseres
En rød tråd gjennom dagen var at bedringsprosessene lykkes best dersom pasienten er aktiv deltaker, ikke passiv mottaker av behandlingen.
Psykiatrisk vernepleier Agathe Svela advarte imidlertid mot å velte for mye ansvar over på pasienten.
– Når du er lengst nede, orker du ikke å svare på spørsmål om hva du vil med livet ditt – det spørsmålet får komme når du er blitt bedre, mente hun.
Svela, som arbeider med et Recovery-prosjekt i Helse Stavanger, og selv har vært innlagt flere ganger i lengre perioder, mener hun drar nytte av erfaringene sine i møte med pasientene.
– Men brukererfaring er ikke nok, sa hun.
Svela tok til orde for en profesjonalisering av «likemennene»: De må lære seg hvordan systemet fungerer og få opplæring i så vel etikk og lovverk som kommunikasjon. Likemennene må kjenne egne styrker og svakheter for å kunne være motiverende og inspirerende overfor pasientene, mente hun.
– Og likemenn må ansettes! oppfordret Svela.
Må lytte til pasientene
– Recovery kan foregå både med og uten hjelp fra profesjonelle, sa Ottar Ness, førsteamanuensis ved Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Ness leder for tiden et treårig forskningsprosjekt om samarbeidende praksiser innen psykisk helse- og rustjenestene i Asker kommune.
Personens liv må stå i fokus, ikke problemene eller lidelsen. Sammen må pasient og behandler finne en mening i erfaringene og sette dem inn i en sammenheng, mente Ness.
– Vi må lytte til hva pasientene selv sier at hjelper dem i tilfriskningen, understrekte han.
God recovery er også å være opptatt av hvordan pasientens hverdagsliv kan bedres. Hva som er en god hverdag, må pasienten definere selv, det er ikke opp til behandleren å bestemme.
Les også: Hva bidrar til recovery?
Se ROP-TV: Ottar Ness: Samarbeidende praksiser innen rus og psykisk lidelse
Delte egne erfaringer
Victoria Skretting var det hun selv kaller en «heftig blandingsmisbruker». Sammen med RIO-representant Pål Berger delte hun sine erfaringer på ROP-dagen.
Skretting ble for første gang desperat etter å bli rusfri da hun fikk høre at hun ikke kom til å kunne ta seg av barnet hun ventet. Hun var 17 år, gravid, husløs, ingen skolegang å snakke om, ingen jobb, ingen penger, uten nettverk. I bagasjen bar hun tungt på en vond og vanskelig oppvekst, preget av overgrep, skyld og skam. Hun snek seg på toget fra Sandnes til Sandefjord og kom inn på en selvhjelpsgruppe hun hadde hørt om der.
– Jeg fikk til mye, tok opp fag som privatist, fikk leilighet, klarte meg en stund uten rus. Men så begynte jeg å kjede meg – var det dette som var livet?
Recovery-prosess er tilbakefall
Skretting begynte med rus igjen, sluttet og begynte og sluttet igjen. Men hun ble litt sterkere for hver gang. I dag er hun rusfri og arbeider som yogainstruktør.
– Å være i en recoveryprosess er å ha tilbakefall, å ha gode og vonde dager, sa Skretting.
Berger kritisert det han mente er et skjemavelde og unødvendig byråkrati i rusomsorgen.
– Når du er på det aller sjukeste, da får du ikke hjelp, sa Berger.
Se ROP-TV: Pål Berger og Victoria Skretting: Recovery slik vi ser det
Les også: Må ta utgangspunkt i brukeren
Amalie Skrams Hus
Også i Bergen har de en recovery-orientert tjeneste – stiftelsen Amalie Skrams hus som på fem hundre kvadrat tar imot 1000 besøkende i måneden. Amalie Skrams Hus rommer verksteder og sosiale aktiviteter for og med mennesker som har erfaring med psykiske helseplager. Fokus er lagt på det friske i mennesket og på ressursene til den enkelte.
– Huset skal puste med omverdenen og fungere som en samfunnsaktør, sa daglig leder Marit Brendbekken. I styret sitter brukerne i flertall, og brukerne er helt sentrale i utviklingen av Amalie Skrams hus.
– Hos oss er takhøyden høy, terskelen lav og vi jobber ubyråkratisk, sa Brendbekken.