Riksrevisjonen har gjennom sine undersøkelser vurdert om personer med psykiske plager og lidelser har likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester med god kvalitet.
De har også sett nærmere på hvordan statlige virkemidler er innrettet for å støtte spesialisthelsetjenestens og kommunenes arbeid.
Undersøkelsen omfatter perioden 2015–2020.
Konklusjonene
I rapporten trekker Riksrevisjonen 9 hovedkonklusjoner:
- Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre.
- Tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik.
- Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.
- Ungdommer med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer får ikke god nok behandling.
- «Den gylne regel», som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er ikke innfridd.
- Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok.
- Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og involvering av pårørende.
- Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring.
- De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre måte.
Bekymret for personer med ROP-lidelser
Riksrevisjonen er bekymret over at mange kommuner ikke har oppsøkende tjenester som gjør det mulig å komme i kontakt med personer med rus og/eller psykiske lidelser (ROP-lidelser).
Nesten 30 prosent av kommunene tilbyr ikke oppsøkende tjenester til voksne med psykiske plager og lidelser eller til voksne med samtidige psykiske plager og lidelser og rusmiddelproblemer. Riksrevisjonen konstaterer at det er fare for at personer som har behov for psykisk helsehjelp, og som ikke kan eller vil oppsøke hjelpetilbudet selv, ikke vil få psykisk helsehjelp hvis de er bosatt i kommuner uten oppsøkende tjenester”
Riksrevisjonens rapport 3:13, s. 7
Mangler felles forståelse
Riksrevisjonens undersøkelser avdekker at psykisk helsevern aviser ca. en av fem henvisninger, og at andelen henvisninger som avvises, varierer mellom ingen og halvparten av de mottatte henvisningene.
Høy avvisningsfrekvens kan tyde på at kommune- og spesialisthelsetjenesten på disse stedene ikke har felles forståelse av hvem som skal gi pasienten behandling, skriver Riksrevisjonen.
De er bekymret for at pasientene blir stående på vent i henvisningskøer og at det kan ta unødvendig lang tid å få hjelp.
Ungdom med ROP-lidelser får ikke god nok behandling
Riksrevisjonen uttrykker stor bekymring for den unge målgruppen med samtidige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser.
Nærmere 40 prosent av kommunene opplyser at behandlingstilbudet til denne målgruppen ikke er godt nok, og hver tredje kommune opplyser at de ikke har god nok kapasitet.
Riksrevisjonen sin undersøkelse viser at nesten hver tredje poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge ikke behandler unge under 18 år med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Istedenfor henvises ungdommene videre til psykiatriske ungdomsteam, allmennpsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker i psykisk helsevern for voksne eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Selv om et klart flertall av lederne for allmennpsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker i psykisk helsevern for voksne mener at ungdom under 18 år trenger en annen behandling og oppfølging enn voksne, viser undersøkelsen at ungdom som blir behandlet i disse poliklinikkene, ofte får behandling som er beregnet på voksne.
Videre viser undersøkelsen at disse ungdommene som hovedregel ikke samtidig behandles i BUP for sin psykiske lidelse.
Riksrevisjonens rapport 3:13 s. 8
Riksrevisjonen mener dette er problematisk. De påpeker viktigheten av at unge mennesker med samtidige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser får behandling, både for den psykiske lidelsen og rusmiddelproblemet, som er tilpasset deres unge alder.
Et annet funn i undersøkelsen er manglende kunnskap om rus- og avhengighet i BUP. Over 40 prosent av behandlerne i BUP opplever ikke at de har nok kompetanse til å ta tak i problematisk rusmiddelbruk.
Undersøkelsen viser videre at ved mange poliklinikker mangler behandlere basiskompetanse om rusmidler og avhengighet, og at det er få behandlere som har deltatt på opplæring om rus de siste to årene. Dersom rusmiddelproblemer ikke avdekkes av behandlerne i BUP, vil ungdommen kun få behandling for den psykiske lidelsen, og rusmiddelproblemet kan utvikle seg til en avhengighet.
Riksrevisjonens rapport 3:13 s. 9
Les også: - Kommunene vil bli bedre tjenesteytere
Etterlyser med forskning og dokumentasjon
Riksrevisjonen etterlyser mer forskning og dokumentasjon knyttet til behandling av psykiske lidelser. Normen er at all behandling bør utføres i tråd med kunnskapsbasert praksis. Likevel er det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for behandling av psykiske lidelser fortsatt mangelfullt.
Riksrevisjonen påpeker blant annet at det per nå kun er etablert et nasjonalt kvalitetsregister innen fagfeltet psykisk helse som systematisk dokumentere behandlingsresultater - kvalitetsregisteret for behandling av spiseforstyrrelser.
Undersøkelsen avdekker at rundt halvparten av behandlerne i BUP opplever at det er vanskelig å holde seg oppdatert om de siste behandlingsmetodene som er utviklet. Riksrevisjonen mener det derfor er ekstra viktig at det legges til rette for at oppdatert kunnskap er lett tilgjengelig for de ansatte.
Mangelfullt arbeid med kvalitetsforbedring
Riksrevisjonen er bekymret over at mange av virksomhetene som yter helse- og omsorgstjenester ikke systematisk følger opp og analyserer klager, avvik og uønskede hendelser.
Undersøkelsen deres viser at rundt 20 prosent av poliklinikkene for voksne og 40 prosent av poliklinikkene for barn og unge ikke har gjennomført denne typen analyser i løpet av de siste tre årene. Heller ikke helseforetakene som disse poliklinikkene tilhører, har gjennomført slike analyser.
Riksrevisjonen påpeker at denne typen analyser er nødvendige for å forbedre kvaliteten på tjenestene.
Riksrevisjonen vil påpeke at slike analyser er viktige med tanke på å avdekke årsakene til uheldige hendelser, fremme læring og forebygge at tilsvarende skjer igjen. Når avvik og uønskede hendelser er analysert, er det viktig at læringspunktene tas inn i relevante rutiner og prosedyrer
Riksrevisjonens rapport 3:13 s. 13
Last ned hele rapporten: Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester
Les rapporten digital på nettsiden til Riksrevisjonen
Riksrevisjonens anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet
Departementet bør vurdere hvordan statlige myndigheter bedre kan støtte kommunene i arbeidet med å forbedre de psykiske helsetjenestene. I og med at kommunene har fått overført en større del av ansvaret for pasientforløpene, bør departementet vurdere
- hvordan statlige myndigheter kan bistå kommunene slik at de blir bedre i stand til å ivareta ansvaret de har for å gi behandling til barn og unge med psykiske plager og lidelser.
Riksrevisjonen mener Helse- og omsorgsdepartementet som en del av styringen av de regionale helseforetakene må påse at
- pasienter med behov for psykiske helsetjenester tilbys hjelp i tide
- det framskaffes økt kunnskap om virkningen av ulike behandlingsformer
- pasientenes og pårørendes erfaringer innhentes og brukes i forbedringsarbeidet av tjenestene
- tjenestene har tilstrekkelig kompetanse til å avdekke og behandle ungdom med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer
- den gylne regel etterleves og derigjennom oppfyller målet om at psykisk helsevern skal prioriteres
Departementet bør også
- følge opp at ledelsen i alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester arbeider systematisk med læring og kvalitetsforbedring
- vurdere hvordan de kan legge bedre til rette for kunnskapsbasert praksis i tjenestene, blant annet ved å styrke arbeidet med å utvikle og oppdatere faglige retningslinjer og veiledere på området for å sikre likeverdige tjenester og ved å utvikle kvalitetsindikatorer for psykiske helsetjenester som i større grad kan hjelpe kommunene og poliklinikkene i arbeidet med å utvikle tjenester av god kvalitet.