Studien «Changes in opiate and stimulant use through 10 years: The role of contextual factors, mental health disorders and psychosocial factors in a prospective SUD treatment cohort study» er sjelden i sitt slag: Forskerne har fulgt en stor gruppe personer med tungt rusmisbruk over ti år.
Hensikten med studien var å undersøke endringer i bruken av opiater hos personer i rusbehandling over lang tid, samt kartlegge hvilken rolle kontekstuelle betingelser, psykiske vansker og psykososiale faktorer spilte for disse endringene.
Forfatterne intervjuet 481 pasienter fem ganger over en tiårsperiode. Deltakerne var pasienter ved tjue ulike rusbehandlingsinstitusjoner i Oslo-området.
Lang oppfølging
Deltakerne ble intervjuet ved baseline, da de kom inn til rusbehandling, og deretter ved ett, to, sju og ti års oppfølging. Bruk av illegale rusmidler var et kriterium for deltakelse i studien.
Flertallet brukte flere typer rusmidler, og hele 80 prosent hadde brukt heroin, andre opiater, kokain og amfetamin i løpet av den siste måneden før studien startet.
Ved oppfølging etter ti år oppga 34 prosent at de hadde brukt opiater og stimulanter den siste måneden før intervjuet.
- Forfatterne fant at den største reduksjonen i bruk av tunge rusmidler var i perioden mellom baseline og ett års oppfølging.
- Bruken av heroin gikk ned mest, noe som vedvarte gjennom hele observasjonsperioden på ti år.
- Fra deltakerne ble med i studien (inklusjonstidspunktet) til siste oppfølging, var reduksjonen i heroinbruk rapportert til hele 74 prosent.
Forskerne fant flere faktorer som var knyttet til fortsatt bruk av opiater og/eller stimulanter var: Å være mann, å ha én eller begge foreldre med et alvorlig alkohol- eller illegalt rusproblem, å fylle kriteriene for en antisosial personlighetsforstyrrelse og å leve sammen med en person som misbrukte rusmidler i løpet av observasjonsperioden.
Å være i arbeid var knyttet til redusert risiko for bruk av illegale rusmidler ved oppfølging ved sju år.
Grunn til optimisme
− Vi synes vi kan vise til noen viktige og positive funn i denne studien, sier førsteforfatter, cand.polit Grethe Lauritzen ved Folkehelseinstituttet. Lauritzen er også tilknyttet NKROP.
Hun viser til at bruken av opiater og stimulanter gikk ned i betydelig grad i løpet av tiårsperioden. Hun mener det gir grunn til optimisme for både de som søker behandling og de som arbeider i behandlingsapparatet.
− Men i et slikt tidsperspektiv som denne studien er lagt opp, gis det ingen mulighet til å følge en kontrollgruppe som ikke mottar behandling, påpeker hun. − Vi kan derfor ikke si at endringene er direkte følge av behandling. De fleste som deltok i studien gikk ut og inn av ulike typer behandling i løpet av tiden de ble fulgt opp.
Lauritzen ønsker også å presisere at måleperioden forskerne brukte var de siste tretti dager før intervjuene fant sted. Endringene som beskrives er knyttet til rapportert bruk i løpet av denne perioden.
− Studien legger vekt på å identifisere prediktorer for fortsatt bruk av opiater og stimulanter gjennom observasjonsperioden. Disse gir oss en antakelse om faktorer som bør gis spesiell oppmerksomhet med tanke på innhold i behandling og i forhold til forebygging av alvorlige, illegale rusmiddelproblemer, fortsetter hun.
Verdifullt å følge folk over lang tid
− En styrke ved denne undersøkelsen er det prospektive studiedesignet vi har brukt. Det har gitt oss muligheten til å se hvordan det går med folk over tid, forteller forskeren.
− Slike oppfølgingsstudier er krevende og kostbare, så når de først gjennomføres og publiseres, får de gjerne god dekning internasjonalt.
Lauritzen trekker også fram at kartleggingsverktøyene de brukte i studien var standardiserte og anerkjente, og var valgt for å kunne gi en bred og omfattende beskrivelse av deltakernes situasjon og endringsforløp. Hun minner om at mennesker som kommer til rusbehandling, og som forskerne møtte i intervjusammenheng, ofte har svært sammensatte problemer:
− Sammenheng mellom psykiske vansker og rusmiddelproblemer er kjent. Vi ser også at omtrent halvparten av deltakerne rapporterer at de har hatt foreldre med alvorlige rusmiddelproblemer. En svært stor andel oppgir at de hadde betydelige lære- eller atferdsvansker i grunnskolen. Av dette synes også å følge at utdanningsnivået blir lavt og at det er gjennomgående liten yrkeserfaring blant denne pasientgruppen, forklarer Lauritzen.
Tidlig innsats er vesentlig
Lauritzen er opptatt av å rette oppmerksomheten mot barn som vokser opp i familier der en eller begge foreldre har egne rusmiddelproblemer og/eller store psykiske vansker, og at familiene kan nås med hjelpetiltak så tidlig som mulig i barnets liv. Helsestasjoner og barnehager er sentrale instanser.
− Jeg tror det er helt vesentlig at man setter inn tung innsats i barnehage og grunnskole så tidlig som mulig. Mange barn vil trenge tilpasset opplæring og hjelp fra både barne- og ungdomspsykiatri og barnevern for å forebygge senere alvorlig problemutvikling, understreker hun.
Hun legger til at disse oppgavene er faglig utfordrende og krever utstrakt tverrfaglig samarbeid og organisering.
Endring tar tid
For de som jobber i rusbehandlingen, kan funnene fra studien bidra til optimisme, tror Lauritzen. Funnene bekrefter at positiv endring skjer over tid og at tung opiat- og stimulantbruk kan reduseres.
Ifølge forskeren har en stor del av de som deltok i studien vært i mange ulike behandlingstiltak både før de ble rekruttert til undersøkelsen og i årene som studien varte. Lauritzen viser til at behandling ved institusjon er en av de kontekstuelle faktorene som gir positivt utfall på nullbruk av de tunge rusmidlene. Det er helt i tråd med formålet med denne type behandling; som er å slutte med illegale rusmidler.
Krever flerfaglig kompetanse
Lauritzen ønsker også å nevne at sammenhengen mellom tung rusmiddelmisbruk og psykiske vansker, som beskrives i studien, bekrefter behovet for høy, flerfaglig kompetanse og profesjonalisering innenfor den spesialiserte rusmiddelbehandlingen.
Styrking av pasientenes kompetanse på relasjoner er også viktig, slik at familiære, sosiale og yrkesmessige allianser kan fungere, mener forskeren. Hun vil også trekke fram boligtiltak og botrening som viktige deler av rehabiliteringsoppleggene for denne pasientgruppen
− Dette er på ingen måte lett behandlingsarbeid fordi problemene er sammensatte og har utviklet seg ofte over lang tid. Vi håper denne studien kan rette søkelyset mot viktige faktorer for forebygging og behandling av alvorlige rusmiddelproblemer, avslutter hun.
Kilder:
Grethe Lauritzen og Trond Nordfjærn. Changes in opiate and stimulant use through 10 years: The role of contextual factors, mental health disorders and psychosocial factors in a prospective SUD treatment cohort study. PLOS; January 25, 2018. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0190381