Funnene viser at dødeligheten (dødelighetsraten) ble redusert med 57% under LAR-behandling. Videre viser dataene at dødsfallene under LAR skyldtes somatisk sykdom og at kun en mindre andel av dødsfallene skyldtes overdoser.
Til sammenligning var dødeligheten høyere i gruppen som avsluttet LAR-behandling, og her var andelen som døde av overdose også høyere.
Lang studie
Forsker ved NKROP, Ivar Skeie, har ledet studien hvor de har analysert data fra en gruppe mennesker som mottok LAR-behandling i perioden 1998 - 2016. Totalt ble 200 personer fra Innlandet inkludert i studien.
Foto: Marte Goplen
Gjennom å følge den samme gruppen over så mange år har forskerne fått et bedre bilde av hvilken betydning oppfølgingen i LAR har med hensyn til dødsårsaker.
- Analysen viser at færre dør av overdose mens de er inkludert i LAR. Blant de som dør er somatiske sykdommer den vanligste dødsårsaken. Samtidig er den totale dødeligheten redusert for de som får oppfølging i LAR. Bildet er annerledes for personer som hadde vært inkludert i LAR, men avsluttet behandlingen. Her døde halvparten av overdose og en mindre andel av somatiske årsaker, sier Skeie.
Forhindre frafall fra LAR
Skeie mener forskningen har flere viktige implikasjoner for fagfeltet.
- For det første viser funnene at det er viktig å holde folk i LAR-behandling. De positive effektene av LAR er i stor grad ”under-behandling-effekter”. Kvaliteten av LAR-programmer avhenger derfor i stor grad av deres evne til å holde folk i behandling. Oppfølgingen har god overdoseforebyggende effekt. Jeg vil i utgangspunktet ikke anbefale noen å avslutte LAR-behandling, sier han.
Han er imidlertid åpen på at det kan gå bra å avslutte LAR for de som har klart å holde seg stabilt rusfrie i lengre tid. Det er da viktig å skille mellom de som dropper ut av LAR uten plan og de som gjennomfører en planlagt nedtrapping og eventuelt avslutning av behandlingen. I den sammenheng trekker han frem syv punkter som øker sannsynligheten for at det skal gå bra når man avslutter LAR-behandling:
- Vedkommende må ha vært stabil rusfri over lang tid, ikke uker og måneder, men år.
- Vedkommende må ha god fungering i rusfrie miljøer, f.eks. familie, venner, arbeids- og foreningsliv.
- Vedkommende må ha minst mulig kontakt med et aktivt rusmiljø.
- Beslutningen om å avslutte LAR må være godt gjennomtenkt og et ”eksistensielt” valg, foretatt i god og realistisk dialog med behandler. Valget må være pasientens eget og ikke et resultat av press eller forventninger fra andre.
- Vedkommende må selv bestemme hvor raskt nedtrapping skal skje. Erfaringer fra Norge viser at pasienter i planmessig nedtrapping bruker pluss/minus ett år på å nå dose 0.
- Vedkommende må ikke se på retur til LAR som et moralsk nederlag, dersom behovet for hjelp melder seg. Veien tilbake skal være veldig kort, nærmest på dagen og må ikke forsinkes av ”byråkratiske” inntaksrutiner
- LAR må følge opp vedkommende i en lengre periode etter endt medisinering med LAR-legemiddelet, i hvert fall tre måneder, og gjerne lenger. Pasienten skal være sikker på å kunne ta kontakt og få hjelp dersom det blir behov for det.
Les mer: Bedre samarbeid med den nye LAR-retningslinjen
Kort vei tilbake
Å ha åpen returrett til LAR er veldig viktig, ifølge Skeie.
- Vi vet at risikoen for overdose er svært høy den første tiden etter avsluttet behandling. Det er også noen som trapper ned og reduserer dosen, men ikke klarer å gå helt av. Det er viktig å ta en pause i nedtrappingen av LAR-legemiddelet dersom det blir veldig vanskelig og heller stabilisere eller trappe noe opp igjen en periode.
Skeie ønsker å minne om at LAR aldri skal være en forhåndsbestemt tidsbegrenset behandling.
- I LAR skal man være så lenge det er behov for det. For noen er det livet ut, mens for andre kan det være aktuelt å avslutte etter en periode. Det er viktig at fagmiljøene i LAR jobber for en tjeneste hvor pasientene finner seg til rette, for å unngå ikke-planlagt drop-out, sier han.
Les mer: 100 sparte liv hvert år
Jobbe med somatisk helse
LAR forebygger dødelige overdoser. Det fører til at pasientene lever lenger og dermed møter flere somatiske helseproblemer. Somatisk sykdom blir derfor den vanligste dødsårsaken i LAR. Dette er et faktum som tjenesteapparatet må ta høyde for i oppfølgingen av pasientgruppen, mener Skeie.
- Menneskene i LAR blir eldre og de har ofte pådratt seg en del helseutfordringer gjennom livet. Noe kan skyldes risiko knyttet til rusmiddelbruk, som kronisk hepatitt C eller følgetilstander etter ikke-dødelige overdoser. Andre sykdommer som kan ramme alle, som kreft, hjerte- karlidelser, lungelidelser og alle andre somatiske lidelser, slår ofte tidligere ut hos LAR-populasjonen enn i befolkning ellers, kanskje så mye som 20 år tidligere. Derfor er tidlig undersøkelse for og behandling og oppfølging av kroniske lidelser viktig i denne gruppa.
- Det er også viktig med forebyggende tiltak for å redusere sykdomsrisiko, som røykeslutt, opphør eller reduksjon av rusmiddelbruk, god ernæring og fysisk aktivitet og ikke minst sosial aktivisering og et livsinnhold som gir mening og verdi for den det gjelder. Slike tiltak bør være en sentral del av LAR-behandling og rehabilitering.
Han skjønner at helsepersonell kan kvie seg for å ta tak i flere utfordringer.
- Mange kan kanskje tenke at “vi kan da ikke ta fra dem røyken også”. Men behandlerne bør ta hensyn til at røyking er en svært viktig risikofaktor for død av somatisk sykdom i denne populasjonen.
- Jeg tenker at et spørsmål om røykeslutt eller overgang til mindre skadelige former for nikotinbruk vil kunne være en naturlig del av et rehabiliteringsforløp – i hvert fall bør vi tørre å ta opp utfordringen og sjekke ut interessen for å gjøre noe med det.
Les mer om: Stopptober er i gang
Uoppdagede psykiske lidelser
Et annet funn som overrasket Skeie i studien var sammenhengen mellom økt omfang av psykiatriske innleggelser og redusert total dødelighet.
- Vi hadde forventet at flere psykiatriske innleggelser skulle være assosiert med økt dødelighet, men fant det motsatte. Det var overraskende, sier Skeie.
Han presiserer at de i studien kun har sett på innleggelser for psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten, og ikke øvrige psykiske helsetjenester. Likevel mener han dette er et funn som fortjener mer oppmerksomhet fra forskere.
Teamet hans har en antakelse om at det er mye uavdekket psykisk lidelse i populasjonen som ikke utløser behandling.
- Det kan være at rusrelatert atferd dekker over de psykiske lidelsene i denne populasjonen. Det er forsket lite på psykiske lidelser blant personer med alvorlige ruslidelser og hvordan dette virker inn på helse og leveutsikter, så dette er absolutt et felt som bør studeres videre, mener Skeie.
Les hele forskningsartikkelen: Mortality, Causes of Death, and Predictors of Death among Patients On and Off Opioid Agonist Treatment: Results from a 19-Year Cohort Study.