SNU-gruppene har eksistert helt siden 1995, den gangen A-Larm het A-klinikkens venner. Gruppene er politisk og religiøst uavhengige, og ble startet som et alternativ til Anonyme alkoholikere (AA) og Anonyme narkomane (NA).
Terje Grotle er regionleder i bruker- og pårørendeorganisasjonen A-Larm. Han forteller at SNU-gruppene er delt inn i tre deler: Værmelding, Tema og Her og nå.
- Vi begynner med en værmelding. Hvordan har vi det? Eventuelt tar vi en kort presentasjon av hver enkelt dersom det er nye deltakere til stede, sier Grotle.
Tema: Livet som rusfri
Deretter går samtalen over til ulike temaer som ofte kommer frem under værmeldingen. Kanskje er det noen som sliter med noe eller ønsker å snakke om et tema relatert til det å leve rusfritt. I denne delen er det dialog og tilbakemeldinger.
- Tema kan være hva som helst som har med livet som rusfri å gjøre. Noen gjengangere er å ta tilbake eierskap til eget liv, følelser, selvbilde, egenverd og å lukke bakdører, sier Grotle.
Av og til inviteres fagfolk inn, som ruskonsulenter, psykologer eller legestudenter. Mange er med av nysgjerrighet, og for å lære, men de er også med og bidrar.
Les også: - Bra at folk ikke helt vet hva recovery er
Lukker alle åpne sår
Gruppen avsluttes med "Her og nå". Hvordan har gruppen vært? Dette er for å sikre at ingen brenner inne med noe, og for å fortelle hvordan gruppen har vært for den enkelte deltaker. Her er det ingen tilbakemeldinger.
- Vi kommer ofte innom tidligere sår og ting som gjør vondt. Vi vil ikke at noen skal gå fra gruppen med åpne sår, og gå på en sprekk. Derfor tar vi oss alltid tid til å lukke sårene, sier regionlederen.
Les også: En enkel metode for å jobbe recoveryorientert
Rå ærlighet og lite bullshit
En viktig forutsetning for å kunne drive gruppene som de er i dag, er tillit i gruppen. Det skal være trygt for alle å delta aktivt, og tid til at hver enkelt kan dele sine tanker, opplevelser og erfaringer.
- Taushetsplikten er viktig. Det deles mye personlig, det er en rå ærlighet innad i gruppen, og takhøyden er stor, sier Grotle.
Les også: - Bør revurdere recovery-begrepet
Pårørende er velkomne
Pårørende er også velkommen inn i gruppen. Her kan de lytte til de som har erfaring med rusavhengighet og stille spørsmål. Ofte lurer de på hvorfor rusavhengige gjør som de gjør.
- Grensesetting er ofte et vanskelig tema. Her kan pårørende lytte til brukernes opplevelser av grensesetting da de var i aktiv rus. Hvilke grenser satt de pris på, sier Grotle, og legger til at brukerne også ofte syns det er fint å høre pårørendes historier.
- Det kan være vondt å høre på hvordan man selv har vært ovenfor pårørende. Da kan det være lettere å høre noen andres pårørende fortelle. Da er det ikke min mor, samboer eller barn, og det blir en gjenkjennelse og ikke en anklage, sier Grotle.
