«Vi skal arbeide recovery-orientert.» Så lett å si, så vanskelig å gjennomføre. For hva er recovery? Og hvordan skal vi jobbe for å fremme recovery?
– Recovery er å leve så godt som mulig, var den britiske professoren Mike Slades enkle svar da han deltok på Assertive Outreach-kongressen i Oslo 24.-26. juni.
Recovery-hefte på norsk
Slade er professor i helseforskning ved Health Institute of Psychiatry ved King’s College. Han har lenge arbeidet for at psykisk helsevern i England skal bli mer recovery-orientert. Slade har skrevet heftet «100 ways to support recovery,» som nylig er lansert på norsk.
Les også: 100 råd som fremmer recovery
Se hele livet
Ifølge Slade har recovery en klinisk, eksistensiell, funksjonell, fysisk og sosial komponent. Helsevesenet har tradisjonelt vært for opptatt av recovery som kan måles klinisk, for lite opptatt av de andre delene av brukernes liv, mente han.
Recovery-forskning har vist at det brukerne mener er viktig for bedring er følelse av tilhørighet, håp og optimisme, å utvikle en egen identitet, å oppleve mening og formål, samt egenvilje. (Se bilde)
– Alle mennesker har behov for å bidra og føle at de betyr noe. Dette er grunnleggende, menneskelige behov som vi glemmer, sa Slade.
Les også: Hva bidrar til recovery?
Recovery-orienterte tjenester
Hvordan ser recovery-orienterte tjenester ut? De støtter opp om det brukeren selv har definert som viktig for bedring.
– Recovery-orienterte tjenester dyrker relasjonen mellom behandler og bruker. Relasjonen er behandlingen. Jeg møter så mange mennesker som forteller at vendepunktet i deres recovery kom da de møtte en person som trodde på dem og som så dem som en person, ikke en diagnose, understrekte Slade.
Sist, men ikke minst, recovery-orienterte tjenester arbeider for at brukerne skal bli en del av samfunnet. I bunn ligger forståelsen av at recovery skjer i brukerens liv og der livet leves, ikke i institusjon eller i behandlingsrommet.
Les også: Se mennesket, ikke pasienten
Tre råd for recovery-praksis
For den enkelte helsearbeider som ønsker å fremme recovery, hadde Slade tre råd:
Start med personen, ikke lidelsen. Bli kjent med mennesket. Hva er brukerens verdier, mål og ønsker?
Vurder og forsterk styrker. Tidligere har man vurdert svakheter og hindringer, men hva er personen god til? Hvilke styrker har han eller hun?
Støtt brukeren og oppmuntre han eller hun til å nå egne mål. La brukeren sette målene selv. Det er brukeren som vet best hva som er viktig.