“Personer med psykisk lidelse tyr til vold av samme grunner som den øvrige befolkningen, og på grunn av samme sosio-demografiske risikofaktorer: arbeidsledighet, lavt utdanningsnivå og å være flyktning.»
Det skriver forskerne bak den norske studien Risk of violence among patients in psychiatric treatment: results from a national census,som blepublisert i tidsskriftet Nordic Journal of Psychiatry i fjor.
Metode og deltakere
Datamaterialet er hentet fra en nasjonal undersøkelse, og omfatter personer over hele landet med psykisk lidelse som enten var innlagt ved en psykiatrisk avdeling eller var pasienter ved en poliklinikk.
Alle institusjoner innen psykisk helsefeltet ble invitert til å delta, både private og offentlige aktører. Leger ble invitert til å svare på et spørreskjema om pasientene sine, men i de aller fleste tilfelle var pasientene involvert i prosessen.
Svarene fra i alt 2358 sykehuspasienter og 23 124 pasienter i poliklinisk behandling ble inkludert i undersøkelsen. Svarprosenten var på 65 prosent for sykehuspasienter og 60 prosent for polikliniske pasienter.
Knuser myter
Funnene knuser myten om at personer med psykisk lidelse er voldelige og farlige:
- Forfatterne fant at risikoen for vold var fraværende eller lav til moderat hos 98 prosent av deltakerne.
- Samtidig rusproblematikk ga økt risiko for voldelig atferd.
- Risikoen for å bruke vold var høyere hos menn enn hos kvinner, og aller størst hos unge menn. Voldsrisikoen ble redusert med alderen.
- Lav inntekt, lavt utdanningsnivå og ingen fast boligadresse var karakteristikker som gikk igjen hos deltakerne som hadde økt risiko for voldelig atferd.
- I tillegg var faktorer som å være flyktning, være født utenfor Norge, ha hatt et nylig selvmordsforsøk og å bo i en av de fem største byene i Norge også knyttet til større risiko for å ty til vold.
Sosio-demografiske faktorer viktigere enn diagnose
Forfatterne fant ingen signifikant forskjell mellom ulike diagnoser når det gjaldt risikoen for vold.
Funnene undergraver den utstrakte oppfatningen om at personer med schizofreni har større risiko for vold enn mennesker med andre psykiske lidelser.
Forskerne konkluderer med at det ikke er diagnosen på psykisk lidelse i seg selv som avgjør om en har økt risiko for vold, men derimot at demografiske og sosio-demografiske faktorer er viktigere. Disse faktorene spiller en enda større rolle hos pasienter som ikke har en samtidig ruslidelse.
Forskerne mener funnene impliserer at rusproblematikk må prioriteres hos alle pasientgrupper, og ikke bare hos personer med alvorlig psykisk lidelse.
Må behandle ruslidelsen
− Denne forskningen styrker kunnskapen vi har om sammenhengen mellom psykisk lidelse, rus og voldsbruk. Det er nyttig å få dette dokumentert, sier NKROP-leder Lars Lien i en kommentar til studien.
Lien mener det er viktig å få med seg at rusbruk øker risikoen for vold:
− Funnet gir et sterkt signal om at det er viktig å jobbe med ruslidelser hos personer med psykiske lidelser, noe som er vårt anliggende her ved NKROP, presiserer han.
Vil forebygge stigma
Lederen for kompetansesenteret er opptatt av å redusere og forebygge stima overfor personer med psykiske lidelser, og tror tiltak rettet mot samtidig ruslidelse hos denne pasientgruppa er en god måte å oppnå dette på:
− Stigma er særlig knyttet til dobbeltdiagnoser – har du begge deler, er du farlig. Denne studien viser at folk med psykisk lidelse ikke er mer voldelige enn resten av befolkningen, men at rus øker risikoen for vold. Tar vi tak i ruslidelsen, reduserer vi også muligheten for voldelig atferd og dermed stigma, sier han.
Kilder: Ose SO, Lilleeng S, Pettersen I, Ruud T, van Weeghel J. Risk of violence among patients in psychiatric treatment: results from a national census.Nordic Journal of Psychiatry. 2017 Nov;71(8):551-560. doi: 10.1080/08039488.2017.1352024. Epub 2017 Jul 24.