Mennesker med psykisk lidelse har økt risiko for somatisk sykdom og redusert tilgang til relevante helsetjenester. Den høye forekomsten av samtidig fysisk sykdom fører til en dramatisk kortere forventet levetid og større personlig, sosial og økonomisk byrde for disse befolkningsgruppene, sammenlignet med normalbefolkningen. Dette gjelder i både høyinntekts-, mellominntekts og lavinntektsland.
I fjor publiserte Lancet kommisjonen for psykiatri en omfattende rapport som oppsummerte den nyeste kunnskapen om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Kommisjonen presenterte også forslag og retningslinjer om forebygging, behandling og videre forskning.
Fakta om Lancet-rapporten
-
Rapporten fra The Lancet Psychiatry Commision ble publisert i tidsskriftet juli i år.
-
Psykiatri-kommisjonen er satt sammen av tidsskriftet The Lancet. Målet med rapporten var å oppsummere den nyeste, globale kunnskapen om somatisk sykdom og psykiske lidelser, og gi retningslinjer for forebygging, behandling og framtidig forskning.
-
Arbeidsteamet bak denne rapporten besto av mer enn 30 internasjonale eksperter fra en rekke fagområder innen medisin, inkludert psykiatere, psykologer, endokronologer, fastleger, brukere av helsetjenester og omsorgsgivere og tilknyttede helsearbeidere.
-
I Norge er forventet levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen for øvrig.
-
Nesten 60 % av overdødeligheten blant personer med alvorlige psykiske lidelser kan tilskrives somatiske sykdommer som kan behandles.
-
Overdødeligheten er til stede i alle psykiatriske diagnosegrupper.
-
Studier viser at mange av sykdommene er livsstilsrelaterte og at det er betydelig flere dagligrøykere og mennesker med et høyt alkoholkonsum i denne pasientgruppa enn i den generelle befolkningen.
Økt risiko for hjerte-karsykdommer
Rapporten oppsummerer funnene fra nesten 100 systematiske oversikter og metaanalyser om somatisk helse ved psykisk sykdom. Mesteparten av de inkluderte studiene har fokus på metabolske sykdommer. Oppsummeringen viser at funnene er entydige: Psykiske lidelser er forbundet med økt risiko for overvekt, diabetes og hjerte-karsykdommer.
Forskningen på sammenhengen mellom psykisk sykdom og andre typer sykdom, som infeksjonssykdommer og kreft, er mangelfull. Forekomsten av kreftsykdommer er bare litt høyere hos personer med psykiske lidelser enn hos normalbefolkningen, men dødeligheten som følge av kreft er langt høyere hos denne gruppen.
Livsstilsfaktorer øker risiko
Kommisjonen har forsøkt å kartlegge de viktigste årsakene til den høye forekomsten av somatisk sykdom, og da især hjerte-karsykdommer, blant personer med psykiske lidelser, på et individuelt nivå og systemnivå.
På individnivå er livsstilsfaktorer som røyking, høyt alkoholforbruk, søvnforstyrrelser, fysisk inaktivitet og dårlig kosthold gjennomgående ved alle typer psykiatriske diagnoser.
I tillegg bidrar de alvorlige metabolske bivirkningene av en del psykiatriske medikamenter til økt risiko.
Får dårligere medisinsk behandling
Den oppsummerte kunnskapen om årsaker på systemnivå, viser tydelig at personer med psykiske lidelser får langt dårligere somatisk behandling og oppfølging enn normalbefolkningen.
Personer med psykiske lidelser har mindre sannsynlighet for å få regelmessige helsesjekker og tannhelsetjenester. Forskning viser at de oppsøker akutthjelp oftere for tilstander som lett kunne vært oppdaget og avverget i primærhelsetjenesten, sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Les også: Dødelig forskjellsbehandling
Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har generelt lavere sannsynlighet for å motta medisinsk behandling og kirurgi for tilstander som krever standard behandling, sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Dette kan skyldes underdiagnostisering av fysisk sykdom hos denne gruppa, enten fordi leger mistolker somatiske symptomer som uttrykk for den underliggende psykiske lidelsen, eller fordi pasientene selv har vanskelig for å skille mellom symptomer og dermed underrapporterer fysisk sykdom.
Klinikere nøler
Det kan også være at klinikere nøler med å gi behandling til personer med alvorlig psykisk sykdom av frykt for at den medisinske behandlingen skal medføre stress for pasienten og forverre den psykiske tilstanden. En annen årsak til klinikernes nøling kan være at pasienten ikke vil være i stand til å etterleve behandlingen, som for eksempel ved å ta de nødvendige medisinene eller fordi pasienten røyker eller bruker rusmidler.
Videre kan tilgang til helsetjenester være begrenset av økonomiske årsaker, at behandlingstilbudet er fragmentert og sosialt stigma, i tillegg til stigma blant helsepersonell overfor personer med psykiske lidelser.
Tiltak for bedre livsstil
Livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, kosthold og røyking blir i økende grad ansett som grunnleggende for fysisk og psykisk helse. Virkningen av tverrfaglige tiltak for å redusere dødeligheten som følge av hjerte-karsykdom i normalbefolkningen er veldokumentert og veletablert.
Men fungerer tiltak for mer fysisk aktivitet, bedre kosthold og mindre røyking for pasientgruppen med alvorlige psykiske lidelser?
Kommisjonen trekker fram det amerikanske programmet for forebygging av diabetes, The Diabetes Prevention Program (DPP), som et eksempel på gullstandarden for livsstilstiltak i den generelle befolkningen.
DPP består av flere ulike elementer. Blant annet hyppig personlig kontakt med deltakerne og strukturert opplæring, som inkluderer strategier for regulering av egen atferd. Programmet inneholder også ledede økter med fysisk aktivitet, vedlikeholdstiltak på både individ- og gruppenivå, verktøy for etterlevelsesstrategier og et bredt nettverk for trening, tilbakemeldinger og klinisk støtte. I tillegg har programmet tilpasset materiale og strategier til ulike etniske grupper
Rapporten slår fast at personer med psykisk sykdom sjelden har tilgang til programmer som er basert på prinsippene i DPP, verken i primær- eller spesialisthelsetjenesten.
Bruk gullstandarden
Basert på funnene i forskningsoppsummeringen, anbefaler kommisjonen at livsstilstiltak rettet mot personer med psykiske lidelser omfatter kjerneprinsippene i DPP.
De understreker at det er viktig at slike tiltak gjennomføres av rette fagfolk, og at denne pasientgruppen vil kreve mer støtte og oppfølging enn normalbefolkningen.
På strukturnivå mener kommisjonen det er nødvendig å skape en ny kultur innen helsetjenestene.
Helsepersonell må få bedre opplæring i samspillet mellom psykisk og fysisk helse, og forstå viktigheten av livsstilstiltak, også for pasienter med psykiske lidelser.
God oppsummering
– Lancet-rapporten gir en god oppsummering av hele feltet om psykisk og somatisk helse, selv om mye er ting vi kjenner godt igjen, sier Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.
NKROP-lederen mener funnene rimer godt med det man har funnet i norske studier:
– Det er mye av det samme som går igjen, og gjennomgangstema er at denne pasientgruppen får dårligere somatisk behandling enn andre.
Kommisjonen har ifølge Lien gode forslag til tiltak og hvordan arbeidet for å bedre helsen til denne delen av befolkningen kan organiseres og stabiliseres.
Mye ligger nært opp til det som er presentert i pakkeforløpet «Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer» fra Helsedirektoratet. Flere av de ansatte i NKROP har vært med på å utforme pakkeløpet.
Vil ha strukturelle tiltak
NKROP-lederen mener kommisjonen er inne på en del gode forslag, men han savner forslag til strukturelle tiltak. Et eksempel som nevnes i rapporten, er at National Health Service (NHS) har forbudt røyking ved psykiatriske sykehus i England.
– Det gjør vi ikke i Norge. Røyking er kanskje det viktigste å ta tak i når det gjelder denne befolkningsgruppen, men tiltak på individuelt nivå fungerer ikke.
Lien ønsker flere strukturelle tiltak framfor individuelle:
– Vi kan for eksempel hindre tilgjengelighet ved å forby røyking på steder som nettopp psykiatriske sykehus, foreslår han.
Lien er opptatt av at psykisk helsevern og rusfeltet må ta somatisk helse på alvor.
– Rapporten viser tydelig at pasientene ønsker endring, men at det er vanskelig for dem. Det er vanskelig å vite hva som skal til. Derfor er det så viktig å jobbe med dette, og fortsette å lete etter tiltak som nytter, avslutter NKROP-lederen.
Kilder
Joseph Firth, Najma Siddiqi, Ai Koyanagi, Dan Siskind, Simon Rosenbaum, Cherrie Galletly, Stephanie Allan, Constanza Caneo, Rebekah Carney, Andre F Carvalho, Mary Lou Chatterton, Christoph U Correll, Jackie Curtis, Fiona Gaughran, Adrian Heald, Erin Hoare, Sarah E Jackson, Steve Kisely, Karina Lovell, Mario Maj, Patrick D McGorry, Cathrine Mihalopoulos, Hannah Myles, Brian O’Donoghue, Toby Pillinger,
Jerome Sarris, Felipe B Schuch, David Shiers, Lee Smith, Marco Solmi, Shuichi Suetani, Johanna Taylor, Scott B Teasdale, Graham Thornicroft, John Torous, Tim Usherwood, Davy Vancampfort, Nicola Veronese, Philip B Ward, Alison R Yung, Eoin Killackey, Brendon Stubbs.
The Lancet Psychiatry Commission: a blueprint for protecting physical health in people with mental illness.
Lancet Psychiatry 2019; 6: 675–712. Published Online July 16, 2019 http://dx.doi.org/10.1016/ S2215-0366(19)30132-4