- Hvis vi ønsker å være et samfunn som driver rehabilitering fra fengsel tilbake til samfunnet, så krever det ressurser. Budsjettkuttene vi har sett de siste ti årene i Kriminalomsorgen, som har ført til mer innlåsing og mindre menneskelig kontakt, er en oppskrift på psykiske symptomer, sier Thale Kristine Bostad. Hun er enhetsleder ved Fengselspsykiatrisk poliklinikk, Oslo universitetssykehus.
Fengselspsykiatrisk poliklinikk dekker psykisk helsevern for innsatte i Oslo fengsel, Bredtveit og Ungdomsenhet Øst. Poliklinikken er lokalisert i fengslene, og har åtte ansatte. De fleste får frivillig psykisk helsevern, men noen er på tvungent psykisk helsevern uten døgn. Innsatte som blir henvist, får time raskt, og det er ikke noe tak på hvor mange timer innsatte får.
- Det er en utrolig fin arena med mange fine møter som virkelig berører oss. Det er veldig meningsfylt. Vi er glade for at vi får være her, sier Bostad.
Verre soningsforhold
- Det er en forestilling om at innsatte har blitt mye sykere enn tidligere. Stemmer det?
- Det finnes ikke dokumentasjon på at de er blitt sykere. Men det er en høyere andel innsatte med psykisk uhelse sammenliknet med andelen i befolkningen for øvrig. I dag har man flere andre straffegjennomføringsmåter som for eksempel elektronisk fotlenke. Det er færre straffedømte som soner straffen i høysikkerhetsfengsler. Dette er folk som av ulike grunner ikke kan gjennomføre straffen med mildeste straffegjennomføring. Det preger populasjonen i fengselet, sier Bostad, og legger til at soningsforholdene i tillegg har blitt betydelig forverret.
- Det påvirker også mange av symptomene som utspiller seg i fengsel. Det er en reaksjon på betingelsene og den krisesituasjonen mange befinner seg i, spesielt den første tiden.
Nytt prosjekt: Skal se på psykiske lidelser blant kvinner i fengsel
Viktig med kunnskap om psykisk helse
Bostad tror ikke løsningen er at fengselsbetjentene får større ansvar for innsattes helse. Fengselsbetjentene skal først og fremst jobbe med menneskelig kontakt som medisin.
- Kunnskap om psykisk helse er viktig. Fengselsbetjentene bør ha noe kunnskap om personlighetsforstyrrelser og psykisk uhelse, slik at de er rustet til å stå i det de må stå i. Det er imidlertid helsepersonell som skal ta ansvar for det helsefaglige, sier hun.
For de innsatte med dårlig psykisk og/eller fysisk helse, bør det være et tett og kontinuerlig samarbeid mellom helsepersonell og betjenter, gjerne på forsterkede avdelinger.
Ny rapport: Hvilke utfordringer møter innsatte med psykiske helseproblemer?
Må jobbe sammen
Enhetslederen trekker frem normalitetsprinsippet som en av de viktigste grunnbetingelsene for å få en best mulig helse både somatisk og psykisk.
- Vi må ha soningsforhold som er humane, med menneskelig kontakt, aktivitet, sosialt fellesskap og mulighet til å drive rehabiliteringsarbeid med støtte og omsorg. Det trenger vi ikke spesialisthelsetjenesten til. Dette kan fengselsbetjentene gjøre, sier hun.
Videre trekker hun frem viktigheten av et multisystemisk arbeid der flere etater er involvert.
- Mange innsatte har opplevd mye brutte relasjoner og har dårlige relasjoner til barn, ektefeller og foreldre. Nettverksarbeid med gjenopprettende prosesser med pårørende og mot lokalsamfunnet er viktig. I tillegg er det viktig at innsatte får mulighet til å gå på skole og arbeide inne i fengselet. Primærhelsetjenesten, tannhelse, og psykisk helsevern må også være styrket. Det er en rekke arenaer der en kan gjøre et multisystemisk arbeid sammen for å styrke psykisk helse og forebygge ny kriminalitet, sier enhetslederen.
Les også: Stadig færre ønsker strengere straffer
- Det er helt horribelt
Rettspsykiater Randi Rosenqvist forteller at kutt i Kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten fører til en uholdbar situasjon for innsatte som sliter psykisk.
- Kuttene har medført at sikkerheten i anstalt er blitt beholdt, mens det som skulle være rehabiliterende dessverre i stor grad er avviklet. I klartekst betyr dette at det nå ikke er folk til å snakke med innsatte som sliter, i håp om å forhindre at de blir enda verre. De sykeste i fengsel blir isolert fordi de ikke kan forstyrre de andre innsatte og for å hindre dem i å skade seg selv. Dette er helt horribelt, sier hun.
Rosenqvist legger til at hennes erfaring er at det også har blitt vanskeligere nå enn for ti år siden å få innleggelse i psykiatriske institusjoner for fengselsinnsatte.
- Ved innleggelsene er de stort sett kortvarige. Dette skyldes ikke minst at antall senger i psykiatrien er dramatisk redusert. Det er så mye som halvert de siste 20 årene, sier hun.
Randi Rosenqvist: Ønsker sikkerhetshjem for de sykeste