- Det er en veldig utrygg situasjon i Ukraina, som i stor grad påvirker den psykiske helsen. Mange opplever traumer og har tydelig risiko for psykisk sykdom knyttet til PTSD, depresjon og angst, sier Lars Lien. Han er spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri, leder av Norsk psykiatrisk forening og styremedlem i European Psychiatric Association. Lien er også tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) som faglig rådgiver.
- Man tenker at pågående traumer ofte er mer alvorlig enn enkeltstående traumer. Krigen er i tillegg menneskeskapt. Det er ikke snakk om en ulykke eller en naturkatastrofe. Dette er mennesker som ikke vil deg vel. Det er risikofaktorer som øker sannsynligheten for å oppleve psykiske plager, sier Lien.
I tillegg trekker han frem andre basisting som krigen påvirker, som mangel på strøm, nett, oppvarming og arbeid.
- Dette bidrar også til å forverre psykiske plager, sier han.
Digital hjelp
Lien forteller at myndighetene forsøker så godt de kan å bidra med selvhjelpsgrupper og å sette opp digitale løsninger og hjelpelinjer for befolkningen i Ukraina.
- De forsøker også å få til noe forskning så de kan dokumentere det som skjer, og på et senere tidspunkt si noe om hva som virker og ikke virker i en sånn situasjon, sier Lien.
Ny studie på PTSD og rus: - Bør behandles samtidig
Ressurssterke mennesker
Men hvordan står det til med de ukrainske flyktningene som kommer til Norge? Har de et stort hjelpebehov?
- Nei, jeg har ikke inntrykk av at det er et stort hjelpebehov så langt, sier Lien.
- Mitt inntrykk er at de som kommer hit til Norge er relativt ressurssterke og har et rimelig godt utdanningsnivå, sier han videre.
- Men, understreker han. Det er nemlig et stort men her.
- Etter krigen på Balkan, gikk det veldig bra med veldig mange de første 5-6 årene, men så kom det en del problemer. Traumene kan ta deg inn etter hvert. Den første tiden bruker man tid på å etablere seg og finne seg til rette. Så kan det plutselig skje noe som velter det man har bygget opp av motstand, sier Lien, og legger til at de ønsker å komme i kontakt med ukrainske psykiatere som kan bidra til å hjelpe ukrainske flyktninger som har opplevd traumatiske ting.
Les også: Hvordan møter vi innvandrere med ROP-lidelser?
Raske prosesser
Lien roser norske myndigheter, som han mener har vært eksepsjonelt flinke til å sette i gang raske prosesser og få flyktningene plassert i bolig, jobb og sosiale nettverk.
- Det ser ut til å være nyttig for denne gruppen, og er veldig bra i forhold til hvordan andre flyktninger tidligere har sittet flere år på asylmottak.
Les Lars Lien og Ann Færdens innlegg i Tidsskriftet om psykisk helsehjelp i Ukraina.