I slutten av mars presenterer psykologspesialist Bård Grønstøl fra ROP-teamet i Vestfold og forskerne Sigrun Odden, Anne Landheim og Elisabeth Adams Kvam fra Nasjonal kompetansetjenesten ROP evalueringen av ROP Vestfold på en internasjonal kongress om dobbeltdiagnose i Madrid (ICDD).
ROP Vestfold ble etablert for fire år siden med oppgave om å prioritere brukere som det tradisjonelle hjelpeapparatet hadde vanskelig for å nå. ROP Vestfold skiller seg fra ambulant oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) blant annet fordi teamet i Vestfold, i motsetning til ACT-team, inkluderer brukere med personlighetslidelser. Brukerne i ROP Vestfold har alle både en alvorlig ruslidelse og en alvorlig psykisk lidelse, som psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser eller alvorlig angstlidelse. Amfetamin er det vanligste rusmiddelet i brukergruppen.
Se ROP-TV: Bård Grønstøl: Samhandlingsmodell for behandling av personer med ROP-lidelser
Skal være tilgjengelig
Psykolog Bård Grønstøl fra ROP Vestfold understreker at temaet er organisert rundt tre prinsipper: Tilgjengelighet, kontinuitet og synkronisitet. Det vil si at temaet skal arbeide ambulant og oppsøkende og møte brukerne der de er. Brukerne skal ha samme behandler og teamet skal tilby hjelp til både rus- og psykiske problemer.
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse har evaluert ROP Vestfold i perioden 2013-2016.
– Evalueringen viser blant annet at ROP Vestfold har nådd ønsket målgruppe – brukere med alvorlig rus- og psykisk lidelse – og at teamet arbeider oppsøkende, sier forsker Sigrun Odden når hun legger frem noen av hovedpunktene fra evalueringsrapporten.
Hun viser til at i evalueringsperioden fant ingen av kontaktpunktene med brukere sted i teamets lokaler; alle møter ansikt til ansikt fant sted utenfor kontoret. Telefonen er et svært viktig verktøy; omtrent halvparten av teamets kontakter med brukerne ble gjort via telefon.
Les også: Behandler på brukernes arena
Anker i normalitet
I sin masteroppgave har Elisabeth Adams Kvam dybdeintervjuet seks av brukerne i ROP Vestfold for å dokumentere brukernes opplevelser av teamet. Brukerne mener ROP Vestfold er et «anker i normalitet,» og mener teamet har vært viktig i deres recovery. Brukerne understreker viktigheten av at hjelperne er fleksible og at møtene finner sted i deres vanlige miljø. ROP Vestfold er blitt en del av dagliglivet til brukerne. Ikke minst mener brukerne det har vært viktig at ROP Vestfold har støttet dem i møtet med andre tjenesteytere «hvis min stemme ikke er nok».
Les også: Hva bidrar til recovery?
Kvantitative resultater
Brukerne i ROP Vestfold ble kartlagt ved inntak til teamet og igjen etter to år. Forskningsleder Anne Landheim legger frem de kvantitative resultatene fra evalueringen. Hun understreker at utvalget er lite – kun 25 brukere er med i evalueringsrapporten. Resultatene viser at brukerne har fått bedre boforhold (12 hjemløse ved inntak, 2 hjemløse etter to år i teamet) og flere har fått inntekt i form av sosiale stønader (21 prosent hadde sosiale stønader som hovedinntekt ved inntak, 42% etter to år i teamet). Det er tendens mot lavere angstsymptomer og høyere funksjonsnivå i brukergruppen. I tillegg er livskvaliteten bedre.
– Vi finner bedring på viktige områder, men endringene er små og oppfølgingsperioden på to år er kort, understreker Landheim.
Gode resultater med krevende gruppe
Forskerne fant ingen signifikant nedgang i antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten, ei heller nedgang i antall tvangsinnleggelser. Imidlertid viste dataene at brukerne i ROP Vestfold er innlagt kortere etter to års oppfølging fra teamet enn de var to år før inntak.
– Dette er en brukergruppe med alvorlige lidelser, og vi mener ROP Vestfold har oppnådd gode resultater. Imidlertid er dette ikke en randomisert kontrollert studie, så vi kan ikke med sikkerhet slå fast om bedringen er på grunn av ROP Vestfold eller om det er andre årsaker til at brukerne opplever økt livskvalitet, avslutter Landheim.
Se ROP-TV: Hva er recovery for ROP-brukere?