Hva tenker du, hvor kommer det fra… Slike spørsmål er ofte selvfølgelige. Men det kan være lett for behandlere å bli konkrete framfor å fokusere på det mentale.
Kan miste kapasiteten
– Vi tror ofte at pasienten har bedre kapasitet til å mentalisere enn det de ofte har når følsomme tema drøftes. På samme måte er det ikke uvanlig blant oss terapeuter at vi kan miste vår mentaliseringskapasitet, sier Nina Arefjord, psykologspesialist i KoRus Bergen og Bergensklinikkene.
Hun har ledet et prosjekt med åtte rusavhengige kvinner i Bergen. De har emosjonelle ustabile personlighetstrekk. De mottar ikke substitusjonsbehandling.
Her er det brukt mentaliseringsbasert terapi (MBT) i rusbehandlingen. Målet har vært å trene kvinnenes evne til å fokusere på og reflektere over mentale tilstander hos seg selv og andre. De har snakket og analysert egne og andres handlinger, diskutert ytringer om sitt indre liv, som behov, ønsker, følelser og motiv.
Mentalisering er evnen til å forstå seg selv og andre gjennom å oppfatte og tolke egen og andres mentale tilstand. Denne evnen er viktig for regulering av selvet og etablering av nære relasjoner.
Ved borderline personlighetsforstyrrelse (BPF) kan emosjonelt ladede situasjoner føre til sterk følelsesmessig ubalanse, impulsivitet og sårbarhet.
Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er å kartlegge pasientens mentaliseringsevne og interpersonlige relasjoner, skape behandlingsplan, være trygg på grunnlaget for mentaliseringsbaserte intervensjoner og hvordan stimulere pasienten til å bruke mentalisering.
Skal trene opp kontrollMBT utviklet for borderlineproblematikk (BPF) er rettet mot pasientenes problemer med affektregulering: Utrygg tilknytning, nevrobiologiske sårbarhet, redsel for avvisning og vansker med å håndtere sinne og aggresjon.
Hensikten med MBT er å trene opp generell mental kontroll, bedre følelsesreguleringen, øke selvforståelsen, forstå andre og bedre egen interpersonlige kompetanse.
Ved mentaliserende holdning skal terapeuten ha flere tilnærminger:
• Spørrende: Prøvende, nysgjerrig og en passe dose entusiasme for mentale tilstander.
• Passe på balansen: fortellende flyt vs intervenere.
• Stoppe unøyaktige og ikke–mentaliserende interaksjoner.
• Forsterke positiv mentalisering.
Tolket egne handlinger
Kvinnene i gruppa ble invitert til tolke egne og andres handlinger, og de skulle være mest mulig konkrete. For eksempel fortalte en av deltakerne om at en avlyst time hos terapeuten var for henne det samme som å bli avvist av behandlere.
– Og da går jeg rett på puben, sa pasienten.
Dette gjorde hennes sårbarhet for å mistolke hendelser og utsagn veldig konkret for Arefjord som terapeut:
Hasj demper minnene
– De har ofte minner som invaderer dem når de er alene om kvelden. Da kommer skyggen av seksuelt misbruk. Da må de ut av senga og røyke hasj for å dempe minnet. Følelser håndteres dårlig og skaper avstand mellom seg og andre. Dette tar vi med og utforsker sammen i MBT.
Arefjord legger til:
– Å kontrollere følelser og å søke selvforståelse er nyttig. Dette er noe alle terapeuter ønsker å oppnå. MBT er systematisk spisset inn mot dette. Men vi terapeuter lar oss noen ganger lure til å tro at vi driver terapi, men uten at det egentlig skjer noe. Pass derfor på balansen slik at pasienten får snakket. Ikke vær overaktiv eller for mye bakpå. Stopp unøyaktighet fra pasienten som «Alle på Nav er håpløse», men forsterk positiv mentalisering. Vær nyansert mentaliserende som terapeut slik du forventer av pasienten.
Så seg selv på video
I prosjektet i Bergen ble alle deltakerne informert om mentaliseringsbegrepet og selve MBT i form av psykopedagogiske grupper. Slik kunne de i ettertid evaluere seg selv og terapien. Dette synes pasientene var nyttig, i følge Arefjord.
– De har hatt en bedre utvikling enn mange andre pasienter. Jeg synes også MBT har gitt meg en bedre mulighet til å vurdere meg selv som terapeut fordi timene tas opp på video. Jeg kan for eksempel bli irritert uten å være klar over det der og da. Ved hjelp av video kan jeg se det i ettertid og be pasienten om unnskyldning, sier Arefjord.
Utfordringer i prosjektet har vært for liten stabilitet i oppmøte i gruppeterapien og skifte av behandler. I tillegg er Bergen er liten by. Konflikter i rusmiljøet har derfor påvirket forholdet mellom dem som har deltatt.