– Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) er et godt tilbud hvis man ønsker å redusere tvang, mener forsker Hanne Kilen Stuen ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Norge bruker mye tvang sammenlignet med andre europeiske land, både når det gjelder tvangsinnleggelser i psykiatrien og bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, (TUD).
TUD ble introdusert i psykisk helsevernloven i 1961 for å sikre behandlingsoppfølging utenfor institusjon. Ordningen kan benyttes dersom den fremstår som det beste alternativet for pasienten.
Les også: Tvang utgjør ett av tre døgnopphold
ACT og tvang
En evaluering av de 12 første ACT-teamene i Norge i 2014 viste en halvering av antall døgnopphold og døgnopphold på tvang blant brukerne i ACT.
Blant de 142 pasientene som ble inkludert i evalueringen var 32 prosent underlagt TUD.
En gruppe forskere med doktorgradstipendiat Hanne Stuen i spissen ønsket å undersøke om gode oppsøkende tjenester reduserer eller fjerner behovet for tvang, og betydningen av TUD for behandlingsforløpet.
Doktorgradsprosjektet til Stuen er en del av den nasjonale evalueringen av ACT, gjennomført av Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Ahus.
Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team
Opplever TUD ulikt
I studien Increased influence and collaboration: a qualitative study of patients’ experiences of community treatment orders within an assertive community treatment setting gjennomførte Stuen og hennes medforfattere 15 dybdeintervjuer med ni menn og 6 kvinner som mottok ACT-tilbud og var underlagt TUD.
Funnene viste at pasientene hadde ulike synspunkter på det å være underlagt TUD. Forholdet til hjelpeteamet spilte en stor rolle i hvordan deltakerne opplevde begrensingene som fulgte med ordningen.
Deltakerne var i alderen 27 til 51 år. Noen av deltakerne var underlagt TUD med et samtidig rusproblem, og noen med tvangsmedisineringsvedtak.
Mens de fleste hadde lang sykdomshistorie og hadde mange negative erfaringer fra psykisk helsevern, var to av deltakerne nylig blitt skrevet ut med sitt første TUD-vedtak.
Krenkende med tvang
Mange beskrev det å være underlagt tvang som krenkende. Deltakerne knyttet opplevelsen av tvang til den medikamentelle behandlingen, og det å måtte ta medisiner mot sin vilje. Mange beskrev negative bivirkninger, og de fleste opplevde uvissheten om varigheten av tiltaket som noe av det vanskeligste ved det å være underlagt TUD.
Til tross for at mange deltakere opplevde ambivalens knyttet til det å ta medisiner, oppga flere at medisiner i kombinasjon med kontinuerlig og fleksibel oppfølging, samtaler og støtte var viktig.
Et annerledes behandlingstilbud
Mens enkelte ønsket å klare seg på egenhånd, beskrev de fleste deltakerne ACT-teamet som et annerledes og mer positivt behandlingstilbud, og mange satte pris på den praktiske hjelpen og støtten de fikk fra teamet.
Mange av deltakerne opplevde at ACT-teamet ønsket å hjelpe. Mange framhevet det som positivt at team-medlemmene var tilgjengelige, og at de var villige til å lytte til brukernes vurderinger og erfaringer. Mange fortalte om forsøk med å trappe ned på medisinene, og flere hadde hatt perioder i ACT uten tvungent vern.
Se ROP-TV: Positive erfaringer og utfordringer fra ACT-teamet i Tromsø
Ga trygghet
Enkelte beskrev tvangen som en trygghet. Deltakerne oppga at det ga en form for sikkerhet å vite at teamet vil gripe inn tidlig i sykdomsforløpet for å hindre alvorlige sykdomsepisoder.
Mange av deltakerne beskrev en gradvis prosess der fordelene ved å motta praktisk støtte og hjelp i hverdagen etter hvert overskygget ulempene ved det å være underlagt tvang.
Les også: Brukernes erfaring med ACT-team
Reduserer tvang
– Studien vår viser at ACT er et godt tilbud hvis man ønsker å redusere tvang. Men man må være klar over at dette tar tid, sier Hanne Kilen Stuen, doktorgradstipendiat og hovedforfatter bak artikkelen.
– ACT skal være et helhetlig tilbud, der teamet følger pasientene tett opp. Langvarige og oppsøkende tjenester, dialog og kommunikasjon ser ut til å være kjerneelementene i det som skiller ACT-pasienters opplevelse av TUD fra andres som ikke er i ACT, forteller forskeren.
Problematiserer bruk av TUD
Stuen mener bruken av TUD har vært for lite problematisert i Norge:
– Til tross for at den internasjonale forskningen viser at TUD ikke har effekt verken på antall personer som blir reinnlagt, antall reinnleggelser eller antall liggedøgn, har det vært lite diskusjon rundt TUD-ordningen i Norge. Vi vet lite om bruken, både innhold og varigheten, av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, forteller hun.
Stipendiaten mener det er oppløftende og viktig at det nå er satt i gang flere forskningsprosjekter om tvang utenfor institusjon her i landet.
Selv planlegger hun framtidige studier der forskerne ser på betydningen av TUD for behandlingsforløpet og synspunktene og erfaringene til team-medlemmene og vedtaksansvarlige når det gjelder å følge opp pasienter underlagt TUD i en ACTkontekst.
Kilder: Hanne Kilen Stuen, Jorun Rugkåsa, Anne Landheim og Rolf Wynn. Increased influence and collaboration: a qualitative study of patients’ experiences of community treatment orders within an assertive community treatment setting. BMC Health Services Research; 2015. 15:409, DOI 10.1186/s12913-015-1083-x