Pragmatisk tilnærming til samtaler om alkohol

Grip tak i det virksomme

- Etter 40 år med forsøk på implementering må man si at det ikke er liv laga å kartlegge alkoholvaner hos alle. Det er mer nyttig å ta utgangspunkt i det pasienten oppsøker helsetjenestene for. Dersom alkohol kan ha negativ innvirkning på helseproblemet vedkommende oppsøker deg for, så bør temaet adresseres, sier Gilje Lid.

Han har jobbet som allmennlege i 25 år og har de seneste årene forsket på og undervist om alkoholvaner og helse, både i allmennpraksis og på sykehus. I 2020 og 2021 gjennomførte han og kollegene et pilotprosjekt, med kurs på fire større fastlegekontorer.

I planleggingen av pilotprosjektet gjennomførte de en grundig undersøkelse med fastleger og pasienter med utgangspunkt i modellen “the behavior change wheel”. Det handlet om å få en bedre forståelse av fastlegenes ressurser, muligheter og motivasjon for å ta opp alkoholvaner med pasienter.

- Poenget er at dersom du skal jobbe med alkoholrelaterte problemstillinger, så må du ha kunnskap om hvorfor det er relevant for pasientene dine. Du må forstå mekanismene selv for å kunne formidle det til pasientene.

En del av kursets innhold handlet om å bli kjent med hvilke somatiske sykdommer som påvirkes negativt av et høyt alkoholkonsum, og mekanismer bak dette. Målet var å bevisstgjøre deltakerne om hvilke pasienter de bør ta alkoholpraten med. Noe av dette testet Gilje Lid ut i phd-arbeidet sitt for ti år siden.

- Jeg fikk tilbakemelding fra en lege som hadde deltatt på kurset for ti år siden om at hun siden da hadde tatt opp temaet alkoholvaner med alle pasienter med høyt blodtrykk. Hun hadde blitt bevisst på hvorfor alkohol kunne være relevant for høyt blodtrykk, og hadde endret tilnærmingen sin basert på kunnskapen hun hadde ervervet i kurset.

Liste over tilstander der alkoholbruk bør adresseres

Gevinst av redusert alkoholkonsum

Gilje Lid har utviklet et sett med kriterier som er sentrale for en pragmatisk tilnærming, såkalt pragmatisk case-finding:

1. 1. God evidens for at alkohol kan ha en innvirkning på tilstanden
   2. Tilstanden må være vanlig
   3. Tilstanden oppfattes ikke primært som alkoholrelatert
   4. Sannsynlig at det å redusere eller kutte ut alkohol kan gi bedring

Poenget til Gilje Lid er at det må være en gevinst for pasienten å ta tak i alkoholkonsumet sitt.

- “What’s in it for me?”. Det nytter ikke å adressere alkohol som tema dersom det ikke er en nærliggende gevinst av å endre på konsumet.

- Et tilleggspoeng hvis pasienten ikke selv ønsker å redusere, er å spørre om det vil bety noe for andre i familien om vedkommende reduserer alkoholforbruket sitt.

Les også: Ja eller nei til alkohol på jobbfesten

Hvit måned kan være en inngang

Tidligere var han ingen stor tilhenger av såkalte hvite måneder og uker, men ser nå annerledes på dette.

- Hvis du gjennomfører en hvit måned, så erfarer du hvilke utslag fravær av alkohol kan ha for deg. Dette åpner et rom for å snakke om hvilke effekter alkohol kan ha for deg og din helse. Jeg tror det kan være en god tilnærming for å snakke om alkohol, både i sitt eget nettverk og på legekontoret, sier Gilje Lid.

Det er et paradoks at klinikere vegrer seg mer for å ta alkoholpraten, enn pasientene. Og enda større paradoks at jo eldre du er, jo mindre sannsynlig er det for å bli spurt om alkoholvaner.

Selv om de yngre fortsatt drikker mest, så drikker eldre oftest. Det er også eldre som har økt forbruket mest siste par tiår.

- Vi har gjennomført en befolkningsundersøkelse som viste at kun en sjettedel av de som svarte hadde blitt spurt om alkoholvaner i helsevesenet siste 12 måneder. Og det var en helt klar alderstrend hvor sannsynligheten for å ha blitt spurt om alkoholvaner sank jevnt med økende alder. For å illustrere kan vi si at hvis 30 av 100 25-åringer ble spurt, så ble bare 3 av 100 70-åringer spurt. Dette er tankevekkende, mener Gilje Lid.

- Særlig når vi vet at økende alder gjør at vi tåler alkohol dårligere. Kroppen bryter ikke ned alkoholen like effektivt, samtidig øker medisinbruken og mange blir også mer ensomme. Da kan alkoholen få ytterligere negative utslag for folks helse.

Han understreker at alkohol kan gi mange opplevde gevinster. Det er viktig å snakke om de positive effektene, om hvorfor vi drikker alkohol. Økt bevissthet om hvorfor en velger å drikke alkohol, kan gjøre at en blir bedre til å balansere gevinst mot risiko. Det gjør det også enklere å snakke om alkoholvaner på en konkret og praktisk måte.   

Les også: Viktig å snakke om alkohol på somatisk sykehus

Utgangspunkt for gode samtaler

Gilje Lid ønsker ikke å moralisere, men er opptatt av at både helsepersonell og pasienter tar opplyste valg. Å snakke om alkohol i forbindelse med tilstander hvor vi vet at alkohol kan ha innvirkning er en god tilnærming.

Her følger noen forslag til kjøreregler

Hvordan kan vi snakke om alkohol med pasienter på en respektfull og ivaretakende måte?

- Skill mellom rene forebyggingstiltak, og pasienter med helseproblem eller livskriser

– Det er enkelt å snakke om alkohol relatert til livsstil og helse generelt, men helseproblemer og livskriser kan skyldes mange ting, alkohol er bare en av mange mulige faktorer

• Hold fokus på pasientens problem og på mulige løsninger av dette, hvor reduksjon/avhold kan være ett av flere alternativ
  • Husk hva pasienten trenger hjelp med, alkohol var det du som brakte på banen
• Gi gode begrunnelser for hvorfor det er viktig å snakke om alkohol
• Unngå enkle forestillinger om årsak-virkning
  • Reduksjon av alkoholforbruk kan ofte være et fornuftig tiltak, selv om alkohol ikke forårsaket helseproblemet i utgangspunktet
• Ikke spekuler i om pasienten lyver om forbruket, folk er så ærlige som de klarer å være
• Forutsett at pasienten ønsker både god helse og kontroll i eget liv
• Husk de opplevde positive effektene av alkohol
  • Hvorfor drikker du selv?
• Husk på ansvaret for andre (førerkort, omsorg for barn eller andre)
  • Husk også rommet for skjønn som førerkortforskriften gir