Prosessen med å etablere det første ACT-teamet i mosseregionen, startet allerede i 2005. ACT står for Assertive Community Treatment, eller aktivt oppsøkende behandlingsteam.
Ingeborg Anette Mjelde jobber i dag som etatssjef for Friskliv og mestring i Fredrikstad kommune. Da det første ACT-teamet ble etablert, jobbet hun som rådgiver for psykisk helse hos Fylkesmannen i Østfold, som det het den gangen. Hun satt også i styringsgruppen for etableringen av teamet. Hennes bidrag var å sørge for kontakt med, og tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til å prøve ut en samhandlingsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, som vi ikke hadde i Norge fra før.
- Vi erfarte at det var vanskelig å nå mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og som ofte også hadde ruslidelser. Vi klarte ikke å gi et godt tilbud, fra helse- eller sosialfaglig i kommunen eller med behandling i spesialisthelsetjenesten, sier Mjelde.
Positive endringer
Da ACT-teamet hadde eksistert en stund, var det tydelig at de klarte å gi et godt tilbud til de som er vanskelig å nå gjennom det ordinære hjelpeapparatet.
- Ved å jobbe med psykisk lidelse og rus samtidig, og ikke hver for seg, og ikke minst at spesialisthelsetjenesten og kommunen jobbet sammen og samtidig, så vi en positiv endring. Folk fikk bolig, behandling, omsorg, bedre kontroll på rusmiddelmisbruk, og det var lettere å få de lagt inn i spesialisthelsetjenesten når det var behov for det. Brukerne var veldig tydelige på at nå fikk de endelig den hjelpen vi hadde slitt med å gi dem tidligere. Det viste også evalueringen, sier Mjelde.
Les også: Tre områder der FACT-team kan fremme medborgerskap
Tilskudd til nye tjenester
Høsten 2008, begynte Mjelde først som prosjektleder og senere som avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet. Hun tok med seg erfaringene fra ACT-teamet i mosseregionen, og utviklet, i samarbeid med gode medarbeidere, regelverket for tilskuddsordningen som har muliggjort satsingen på ACT/FACT- teamene.
- Helsedirektoratet fikk i oppdrag å forvalte tilskudd til utprøving av ulike modeller for langvarig og forpliktende samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste over statsbudsjettet. Tjenestene skulle rette seg mot mennesker som hadde behov for omfattende og langvarige tjenester, sier hun.
Viktig å følge modellen
Mjelde forteller at det var og er viktig å følge modellen i utviklingen av ACT-teamene. Kommunene utvikler ofte tjenester ulikt. Helsedirektoratet ga Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) oppdraget med å avholde samlinger for ledere og medarbeidere i teamene. De fikk også oppdraget med invitere ledelsen i kommunene på samlingene slik at modellen og teamene ble forankring i ledelsen, og i de langsiktige økonomiplanene.
NKROP utviklet håndboken
- Samtidig ga vi oppdraget med å utvikle en ACT-håndbok på norsk til NKROP. Håndboken skulle oversettes fra England og USA og tilpasses norske forhold, sier Mjelde.
Fram til 2012, ble det etablert 14 ACT-team i Norge. NKROP og Akershus universitetssykehus fikk også ansvar for å evaluere teamene. Evalueringen ga gode resultater.
De siste årene har det blitt etablert flere FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment, eller fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam.) NKROP og NAPHA understøtter fortsatt teamene med opplæring i ACT- og FACT-modellen.
Les rapporten: Evaluering av FACT-team i Norge
Nå kommer FACT Ung
Nå skal FACT Ung etableres i Norge. FACT Ung er et nytt tilbud til unge mellom 12 og 25 år. De første forprosjektene med FACT Ung-team ble etablert i Norge i 2018, og de første teamene var i drift i 2020.
Anne Landheim, forskningsleder ved NKROP, har hatt ansvar for evalueringen av FACT Voksen. Nå er hun i gang med å evaluere FACT Ung. Hun forteller at det er veldig viktig for ROP-gruppen å få hjelp der de er, både der de lever livet og ut fra de behovene de har.
- Å jobbe oppsøkende, vil nå mange flere. Ikke alle finner det polikliniske behandlingstilbudet, gjerne i form av samtaler, tilstrekkelig. Mange sier at de har behov for så mye mer, som hjelp til å få jobb, få en mening med livet, orden i økonomien, bolig, gå på butikken , det praktiske i hverdagen og bedre egenomsorg hjemme. Det er nettopp dette de syns de får hjelp til i ACT og FACT. Å behandle med samtaleterapi når ikke alt dette andre er på plass, er skivebom, sier Landheim.
Fortsatt noen utfordringer
- Det er en del barrierer når det gjelder lovverket. Spesialisthelsetjenesten og den kommunale tjenesten har ulike lovverk og jobber i ulike journalsystemer. Når man ikke har informasjon- og kommunikasjonssystemer på tvers, kan det bli vanskelig å samarbeide og kommunisere, sier Landheim.
Les også: Forskjellige journalsystem skaper trøbbel for FACT-team
Det viser seg også at altfor få ROP-pasienter har ansvarsgruppe og individuell plan. Det er lovfestet at personer med store og sammensatte problemer skal ha en individuell plan. Dette er et verktøy som skal gjøre tjenestene koordinerte og helhetlige.
- Kun 14 prosent av alle med alvorlig ROP-lidelse, og 12 prosent av de med mindre alvorlig ROP-lidelse, har individuell plan. Den største andelen, har ikke individuell plan eller ansvarsgruppe. Mange med store og sammensatte problemer nås ikke av ACT- eller FACT-team. Av dem er det færre som har ansvarsgruppe, sier Landheim, og understreker at her har vi fortsatt en jobb å gjøre.