Ifølge Politidirektoratets årsrapporter og Justisdepartementet, var det i 2014 totalt registrert 219 oppdrag der bevæpningsordre var gitt knyttet til psykiatri. I 2019 var tallet 1990. Til sammenlikning, var det totalt i underkant av 10.000 bevæpnede oppdrag i 2019. Det ble avfyrt skudd i 13 av oppdragene.
Roar Nyborg, politioverbetjent og fagleder ved Innlandet politidistrikt, kan ikke kommentere noen spesifikke hendelser, men sier at slike situasjoner generelt kan være veldig komplekse.
- Det skjer heldigvis svært sjelden at noen blir skutt og drept av politiet. Som regel går det veldig bra, og jeg tror nok vi har forhindret langt flere hendelser, sier han.
Bistår ofte helsevesenet
Nyborg forteller at politiet i Innlandet bistår helsevesenet ved over 100 episoder i måneden. Mellom 3 og 8 av disse er bevæpnet. Noen ganger er det kun snakk om bistand. Andre ganger må politiet ta over oppdraget, før pasienten etterpå overføres tilbake til helsevesenet. Det kan også starte som et vanlig ordensoppdrag, der det egentlig er snakk om et helseoppdrag.
- Vår jobb er å få kontroll på situasjonen og så overbringe personen til helsevurdering, for eksempel på legevakten, sier Nyborg.
Les også: Hva gjør det med oss å jobbe med vold og psykisk lidelse
Trener på gjenkjennelse
Situasjonsvurdering og risikovurdering er en viktig del av oppdraget. Politiet trener mye på å vurdere situasjonen.
- Vi trener mest mulig realistisk slik at vi får gjenkjennelse. Vi har ikke som mål å være gjennom alle situasjoner, men vi trener på de mest kritiske situasjonene det statistisk er størst sjanse for at vi møter. Treningen går ut på å vurdere situasjonen for å sikre våre egne, pasienten og tredjeperson. Vi prøver alltid å unngå at det eskalerer, sier Nyborg, og legger til at i en kritisk situasjon kan man ha dårlig tid.
- Da er det viktig at situasjonen ikke er ny, slik at man i størst mulig grad kan ta intuitive beslutninger, sier han.
Les også: Erland ble utsatt for vold - ble voldelig selv
Krevende ved psykose
Ifølge Nyborg er kommunikasjon politiets viktigste verktøy.
- Det kan være ekstra krevende hvis man ikke får kontakt med personen, som for eksempel er i en psykose, sier han.
Politiet også har egne forhandlere som har spisskompetanse på dialog med folk som er i kriser.
Roar Nyborg skal holde foredrag under WEBROP 2021. Tema er hvilke tanker politiet gjør seg når de kontaktes for oppdrag der situasjonen har eskalert.
Tverrfaglig undervisning om psykiske lidelser
Patrick Risan er førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), der han underviser i temaer som stress og psykiske lidelser. Han forteller at psykisk sykdom ligger i et tverrfaglig emne som heter Operativt politiarbeid. Det har flere læringsmål rettet mot psykisk helse, slik som at studentene skal kunne gjøre rede for tilstander knyttet til psykiske lidelser og ha kjennskap til hvordan psykisk helse påvirker individet. I tillegg til å lære teori går studentene også gjennom praktiske øvelser hvor de, for eksempel, må håndtere et oppdrag med en person i psykotisk tilstand.
Politiet skal ikke sette diagnose
- Det finnes ingen enkel fasit for hvordan politiet skal opptre på slike oppdrag. Vi forsøker å lære studentene noen generelle vurderingspunkter som kan gjelde i de fleste oppdrag, sier Risan og understreker at det ikke er politiets jobb å diagnostisere psykisk sykdom.
- Studentene lærer om symptomer på lidelser man kan anta er mest relevant for politiets arbeid, slik som psykoselidelser, stemningslidelser, personlighetsforstyrrelser, angstlidelser og ruslidelser. Her vektlegges både hvordan lidelser kan komme til uttrykk, hvilke utfordringer som kan oppstå i møtet med personer i ulike tilstander, og mulige tilnærminger til disse, sier han.
Kunne lært mer om psykisk helse
På spørsmål om studentene ved Politihøgskolen lærer nok om psykisk helse, er Risan usikker.
- Som psykolog, synes jeg det burde ha mer plass. Samtidig er dette en generalistutdanning for et yrke som består av veldig varierte arbeidsoppgaver og hvor mange enkeltfag skal få plass innenfor den tiden og de rammene vi har, sier han.
Nedskjæringer i psykisk helsevern
Kari Henriksen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, påpeker at sengekapasiteten i psykisk helsevern er redusert samtidig som antall politioppdrag med bevæpningsordre knyttet til psykiatri har økt. Hun er bekymret for at det er en sammenheng.
- Politiet må gripe inn når det er uro og farlige situasjoner, men hvis disse situasjonene oppstår fordi vi har en psykisk helsetjeneste som ikke fungerer, mener jeg det er en stor utfordring for oss som velferdsstat, sier Henriksen til Politiforum.
Hun har sendt et et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland, der hun etterspør utviklingen ved bevæpning og psykisk syke personer.
Syke personer - ikke kriminelle
Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark, deler Henriksens bekymring.
- Det at noen på grunn av sykdom blir så dårlig at han eller hun utagerer mot omgivelsene, er en reaksjon og en konsekvens av sykdom. Det er ikke snakk om en kriminell person, men en person som kan begå kriminalitet på grunn av at vedkommende ikke får nødvendig helsehjelp i tide. Som regel så får politiet telefonene, men først når det har fått helt galt, skriver Hætta i et debattinnlegg i Politiforum.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland, skriver i sitt svar til Henriksen at Justisdepartementet vil gjennomgå veksten i bevæpning hos politiet med sikte på å kartlegge årsaker.
WEBROP 2021: Tema for webinaret er rus og vold: Hvordan møte vold og aggresjon i ambulant arbeid/oppsøkende virksomhet. Les om alle foredragsholderne og delta gratis her.