Morten Østergaard Thomsen jobber som sosial visevert i byrommet i Det oppsøkende team i Århus kommune. Han har lang fartstid med oppsøkende arbeid, og kjenner byens sosialt utsatte godt.
- Min jobb består hovedsakelig i å arbeide for sameksistens og trygghet. Århus skal være en god by for alle. Det handler først og fremst om dialog, dialog og dialog, med de sosialt utsatte, naboer, næringslivet og alle som bruker byrommene, sier Thomsen.
Konflikt og uro
Klostertorvet ligger midt i Århus by, og var tidligere et område med mye konflikt og uro. Det var mange sosialt utsatte som holdt til der, og det var voldelige konflikter, både internt og eksternt, mye bråk, rot, avfall, knuste flasker, avføring og urin. Det var høyt stressnivå og lite søvn blant de sosialt utsatte, noe som førte til at konfliktene eskalerte.
- Vi hadde også en håndfull med grenseløse enkeltpersoner. Dette var borgere som systemet vårt hadde problemer med å nå, og der behandlingstilbudet var utenfor rekkevidde, sier Thomsen.
- Det var mye frustrasjon blant naboene, forretningsdriverne og restauranteierne i området. De følte at ingen hjalp dem og at ingen sørget for ro og orden, sier han videre.
En stor, sammensatt gjeng
Noe av utfordringen, var at det var en stor gjeng bestående av flere grupper med sosialt utsatte, som var samlet på et lite sted.
- Det var en samling med alkoholikere, stoffbrukere, psykisk syke, Øst-Europeere og borgere med dobbeltdiagnose. Alle var sammen, og det var totalt kaos, sier Thomsen.
Les også: Nytt dansk prosjekt gir færre innleggelser og overdoser
Sunne og usunne fellesskap
Selv om det var mye konflikt, hadde også disse fellesskapene en funksjon for de involverte.
- Mange er ensomme og det er bedre å sitte sammen med en gruppe og drikke enn å sitte hjemme alene og drikke. Vi ser også at de hjelper og støtter hverandre. Har man ikke noe å drikke og ingen penger, kan man komme ned til torget, så er det alltid noen som har vodka så man slipper å ligge hjemme og skjelve, sier Thomsen.
Samtidig kan denne typen fellesskap også være usunne, ikke bare i form av vold og konflikt, men også påvirkning av de unge.
- Vi hadde noen unge kvinner som ble introdusert for heroin av en av pusherne i miljøet. Han bagatelliserte det veldig, og i dag har vi en gruppe unge kvinner som er veldig ute med heroin, sier Thomsen.
Les også: Midler til Gatestemmer
Skape gode relasjoner
Da Thomsen og hans kolleger begynte å jobbe med denne gruppen på Klostertorvet, begynte de med å skape en god relasjon til dem som bestemmer, alfahannene.
- De kan hjelpe oss med å nå resten av gruppen. Vi har også jobbet mye med å nå den håndfulle gruppen med grenseløse. Hva har de blitt tilbudt tidligere? Hva har virket og hva har ikke virket? Kan vi strekke tilbudet litt lenger eller endre sammensetningen i tilbudet? I dag bor ingen av dem på gaten. De har fått forskjellige tilbud rundt omkring, og noen har flyttet ut på landet, sier Thomsen.
Dialog med hele nabolaget
En stor del av jobben handler om å snakke med menneskene i nabolaget.
- De har ingen forståelse for hvem menneskene i disse drikkefellesskapene er. Vi jobber mye med å forklare dem at de ikke er farlige, og hvilke rettigheter de sosialt utsatte har. “Kan dere ikke bare be dem om å gå? Kan dere ikke innføre konsekvenser?” Nei, det kan vi ikke, for de har rett til å være her, sier Thomsen.
Thomsen forteller at hans kollega har jobbet mye med en gruppe Øst-Europeere som var blant de sosialt utsatte. Det var mye fordommer rundt dem, og naboene var veldig redde for dem.
- Etter å ha blitt kjent med dem, har vi funnet ut at fordommene absolutt ikke stemmer. Mange av dem er veldig velfungerende og ressurssterke. Det var ingen grunn til å være redd for dem, sier han.
Det viktigste for naboene, er at de føler seg hørt og forstått.
- Første gang vi snakker med restauranteierne, er de veldig sinte, men etter en stund, når de har fått ut all aggresjonen, åpner de som regel for samarbeid.
Les også: Sosialt frikort gir utsatte mennesker innpass i arbeidslivet
Samarbeid med politi og vakter
Samarbeidet med andre instanser har også virket positivt. Synlige vakter, sosiale viseverter, tettere samarbeid med politiet, overvåkningskameraer og nabomøter har gitt gode resultater.
- I begynnelsen var de sosialt utsatte pissesure på vaktene, men de fant etterhvert ut at vaktene også var der for deres egen trygghet, sier Thomsen.
Mindre, spredte grupper
I dag er også den store gruppen spredt utover hele byen. Gruppene er mindre, og ikke så sammensatte.
- Det fungerer mye bedre med mindre grupper. Det gir færre konflikter. Nå er alkoholikerne i en gruppe, stoffbrukerne i en annen, Øst-Europeerne i en tredje. Borgerne får en mer positiv rolle når de er i mindre grupper, og de føler seg ikke så utrygge, sier Thomsen, som ofte tar med seg de sosialt utsatte ut på forskjellige aktiviteter.
- Vi griller, spiller ballspill, drar på fotballkamper og på stranden. Jeg tror det er viktig at de får oppleve noe annet enn bare å sitte på torget.
Sammen i byens parker
Fra å være en gruppe mennesker naboene fryktet og unngikk, ser man nå mer sameksistens i byens rom.
- Vi har for eksempel Vor Frue Kirkeplads der det er en del utsatte. Der sitter også en mor med barnevogn, studenter og eldre som bor på pleiehjemmet. Jeg drømmer om at en dag i fremtiden, vil vi få se noen utsatte spille bordtennis med studentene. Det hadde vært fint, sier Thomsen.
Vor Frue Kirkeplads, der der er god sameksistens i dag, og forhåpentlig muligheter for samspill. (Foto: Privat)
Morten Østergaard Thomsen holdt innlegg under den skandinaviske konferansen Skanrop 2023 i Hamar i begynnelsen av juni.