Det sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
– I den ideelle kommune er det tilbud om arbeid, tilgang på kompetente fagfolk som samarbeider godt og pasienten får god poliklinisk oppfølging når det trengs. I slike tilfeller kan det være at tiden på institusjon kan kortes ned. Men institusjonene kan ikke tilpasses idealkommunen, fordi slike kommuner eksisterer ikke, sier Høie.
Trenger ulike tilbud
Statsråden er opptatt av at det trengs et variert tilbud til ROP-pasienter der de bor og i spesialisthelsetjenesten. Noen ganger er det behov for lengre opphold på institusjoner. Andre ganger trengs det korte opphold og poliklinisk oppfølging, for eksempel når pasienter bruker sin fastlege og har et godt nettverk.
– Da kan poliklinisk oppfølging og korte opphold være en god løsning. Derfor blir det en avsporing å diskutere behandlingstilbudet i ROP-feltet skal være kortvarig eller om det skal være langvarig, sier Høie. – Men behandling og rehabilitering tar ofte tid. Tid må igjen bli en kvalitetsfaktor. Det er grunnen til at en opptrappingsplan er riktig verktøy og fordi innholdet vil kreve innsats både fra helsetjenesten, kommunene og Nav.
Påvirker hverandre
Man kan ha rusproblemer uten psykiske problemer, og mange med psykiske problemer har ikke rusproblemer. Likevel er Høie opptatt av at det er en stor gruppe som sliter med begge deler, og problemene kan påvirke og forsterker hverandre.
– Rus og psykisk helsefeltene har felles at begge områdene ikke har vært tilstrekkelig prioritert, til tross for hvor mange som rammes. Psykiatrien har hatt en opptrappingsplan, men den handlet mest om nettopp det – psykiatrien i spesialisthelsetjenesten. Ikke så mye om psykisk helse, sier Høie.
Den forrige helseministeren fra Høyre, Ansgar Gabrielsen, satte som en gyllen regel at veksten innenfor rus og psykiatri, hver for seg, skulle være større enn veksten i somatikk.
– Det var en viktig anerkjennelse av behovet for å prioritere dette, og rette opp den lave statusen disse områdene lenge hadde hatt. Men i oppdragsbrevet for 2012 til helseforetakene ble den gylne regelen fjernet. Ønsket om en sterkere vekst i rus og psykiatri enn somatikk har ikke vært regjeringens politikk de siste to årene, sier Høie.
Vil ha ny anerkjennelse
Den gylne regelen skal nå gjeninnføres av den nye regjeringen. Høie mener dette er viktig fordi disse to pasientgruppene har blitt kontinuerlig diskriminert på alle nivåer i helsevesenet. Fundamentet i dette arbeidet er forebygging. Regjeringens mål er at de gradvis skal øke det nasjonale målet om hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring til 90 prosent.
– Det ligger mye endringer i dagens skole, arbeid og familiepolitikk for å nå det målet. Spesielt rettet mot barn i fattige familier. Men lykkes vi med det så har vi trolig gjort noe av det viktigste for å forebygge rusavhengighet og dårlig psykisk helse, sier Høie.
Tukler ikke med ruspolitikken
I avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre slås det fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Det betyr at reklameforbudet, Vinmonopolet og regulerte salgs- og skjenketider og høye avgifter består.
– De neste fire årene blir det heller ikke eksperimentering med ruspolitikken. Dere skal slippe utspill fra regjeringen om legalisering av narkotika, som tar oppmerksomheten bort fra utfordringene på området, sier Høie.
Les også eks-statsråd Jonas Gahr Støres betraktninger om ROP-feltet