Angst og søvnløshet er vanlige lidelser, og hvert år får rundt en halv million nordmenn resept på angst- og sovemedisiner. Kun for korts tid bruk og ikke til eldre, sier retningslinjene. Klinisk praksis er ofte en helt annen. Pasienter, også de eldre, blir forskrevet vanedannende legemidler over lange perioder. Dette var tema da Sykepleien og Tidsskriftet for Den norske legeforening inviterte til debattmøte om angst- og sovemedisiner på Kulturhuset i Oslo i begynnelsen av april.
Hver fjerde sykepleier mener det brukes for mye angst- og sovemedisiner på deres arbeidsplass, viser en undersøkelse utført av Sykepleien. Undersøkelsen viser også at mange deler ut angstdempende og beroligende piller på grunn av tidsnød.
– Vi forvalter en stor tillit og et ikke mindre ansvar. Vi må være sikre på at pillene vi deler ut gjør mer nytte enn skade, sa Liv Bjørnhaug Johansen da hun ønsket velkommen til møte.
Press på leger
Johansen er redaktør av Sykepleiens temanummer Pillenes pris som ble utgitt før påske. NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness, som har skrevet læreboken Rasjonell bruk av vanedannende legemidler sammen med Tom Vøyvik, har bidratt med flere artikler i temanummeret.
– Jeg har jobbet tjue år som klinisk lege og blitt drapstruet tre ganger. Alle gangene hadde jeg nektet å forskrive benzodiazepiner. Det sier noe om det trøkket man kan oppleve for å forskrive legemidler. Men vi må stå i mot, sa Are Brean, sjefredaktør i Tidsskriftet.
Han understrekte at bruk av legemidler er legens ansvar, ikke pasienten. Det vil si at av og til vet legen best.
– Det er politisk ukorrekt å si når «samvalg» er tidens melodi. Men av og til bør legen vite hva som er til pasientens beste. Å forskrive riktig handler om vår faglighet, om å våge å stå i vanskelige faglige avgjørelser, sa Brean.
Avhengig av små doser
Tore Bakken delte sin historie som tidligere medikamentavhengig gjennom ti år. Han var kritisk til at benzodiazepiner fremstilles som gode og trygge legemidler.
– Vanedannende legemidler er trygge hvis de brukes riktig, sier mange. Men praksis viser jo at de ikke brukes riktig. Da er medisinene heller ikke trygge, understrekte han.
Han fikk selv forskrevet smertestillende, beroligende og sovemedisiner da han fikk en somatisk sykdom i 1995. Dette skulle bli medisiner han sto på i ti år, på stadig høyere doser.
– Jeg visste om risikoen for avhengighet, men min lege sa at så lenge det er små doser, er det ingen fare. Nå vet jeg av bitter erfaring at man kan bli avhengig også av små doser, sa Bakken.
Høyere risiko for eldre pasienter
Steinar Madsen, direktør i Legemiddelverket, var særlig opptatt av bruk av vanedannende legemidler hos eldre. Det er personer over 70 år som har det høyeste forbruket av angst- og sovemedisiner, samtidig som legemidlene har høyest risiko for denne aldersgruppen.
– Bruk av vanedannende legemidler hos eldre har alvorlige fysiske implikasjoner. Særlig gjelder det risiko for fall- og bruddskader. Når man er over 75 år, kan et lårhalsbrudd være livsfarlig, påpekte Madsen.
Legemiddeldirektøren viste også til at leger har svært forskjellig forskrivningspraksis. Noen er restriktive, andre ikke. Han oppfordret blant annet apotekene til å rapportere oftere om enkeltlegers problematiske praksis.