En ny oversikt over forskning (Se saken: Får dårligere behandling enn andre) viser at psykisk syke mennesker ikke får tilstrekkelig oppfølging av den fysiske helsen sin. ROP-pasienter er sannsynligvis enda mer utsatt for forskjellsbehandling i helsetjenestene.
- Det er godt dokumentert at mennesker med alvorlige psykiske lidelser lever kortere enn normalbefolkningen. Én av mange årsaker kan være manglende oppfølging av somatisk helse og behandling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, for eksempel høyt blodtrykk og forstyrrelser i fettstoffskiftet.
Det sier fagsjef ved Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Telemark, Arne Johannesen, i en kommentar til den systematiske oversikten «Differences in the prescribing of medication for physical disorders in individuals with v. without mental illness», som nylig ble presentert i British Journal of Psychiatry.
Studien viser at psykisk syke får forskrevet færre medisiner for fysisk sykdom enn andre.
ROP-pasienter mer utsatt
Mennesker med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er antakeligvis ytterligere utsatt for manglende oppfølging av somatisk helse. Betydningen av å ha oppmerksomhet rundt dette kan ikke overvurderes, understreker Johannesen, som tidligere var avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Ivar Skeie, forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning og overlege ved Sykehuset Innlandet, skrev doktoravhandling om pasienter i legemiddelassistert rehabilitering og deres fysiske helse før, under og etter behandling.
- Psykisk syke med fysisk sykdom blir underbehandlet i de norske helsetjenestene. Det er grunn til å anta at personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er enda verre stelt.
Trenger nye kart
For tidlig død blant ROP-pasienter skyldes ofte overdose, men en betydelig andel dødsfall kan også tilskrives somatisk sykdom som ikke umiddelbart relateres til rusmiddelmisbruk, som hjertesykdom og kreft, sier Skeie. Han mener forskjellsbehandlingen tildels skyldes at personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ikke opptrer som andre pasienter. De er ikke lette å nå, og de kan også oppfattes som «vanskelige».
Forskeren mener at et mer fleksibelt helsevesen som tilrettelegger for behandling av «vanskelige» pasienter, er nødvendig for å bøte på skjevhetene. Han trekker fram ACT-teamene som eksempel på et velfungerende og fleksibelt tilbud:
- De oppsøker pasientene og henger på, og «tar ikke nei for et nei». Vi må tegne kartet slik at det følger terrenget, og ikke omvendt, sier han.
Må tas på alvor
Sjeflege og dr philos Jan Olav Johannessen ved Universitetssykehuset i Stavanger har lenge vært opptatt av fysisk helse hos personer med psykiske lidelser.
– Mennesker med alvorlige psykiske lidelser får ikke den samme oppmerksomhet rundt fysiske plager som andre. Norske helsetjenester bør ta dette adskillig mer på alvor, skrev legen i en kronikk i Dagbladet i 2011. Kronikken var skrevet i samarbeid med Merete Nordentoft, professor i psykiatri ved Københavns Universitet.
– Bak disse forskjellene ligger en fortsatt diskriminering av personer med alvorlige psykiske problemer. Forskjellsbehandlingen kan skyldes forhold ved den psykiske lidelsen i seg selv, men også det at helsepersonell kan ha en tendens til å neglisjere behovet for oppfølging av psykiatriske pasienters helse, fortsetter kronikkforfatterne.
De krever at norske myndigheter utarbeider en handlingsplan for hvordan man kan påvirke denne utviklingen.
Kronikkforfatterne etterlyser en årlig statistikk over dødeligheten for personer med alvorlige psykiske problemer, som en del av den norske helsestatistikken.
Kilder:
Jan Olav Johannessen. Sjeflege dr philos, Universitetssykehuset i Stavanger
1.amanuensis, Universitetet i Stavanger & Merete Nordentoft, Professor i Psykiatri, Københavns Universitet, Psykiatrisk Center København: Dramatisk reduksjon i levealder for psykiatriske pasienter. Kronikk i Dagbladet 13. 05. 2011