12. september 2018 ble tre pakkeforløp for psykisk helse og rus lansert. Det gjelder pakkeforløpene for:
- utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne
- utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge
- tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Fra 1. januar 2019 kan de første pasientene henvises til pakkeforløpene. I desember 2018 blir ytterligere tre pakkeforløp; for psykoselidelser, spiseforstyrrelser og tvangslidelser (OCD) lansert. De første pasientene skal henvises til disse pakkeforløpene fra februar 2019.
– Å ikke vite hva som skal skje, gir en ekstra belastning når man er syk. Ingen skal føle seg som kasteballer i det norske helsevesenet, sa Erna Solberg på lanseringskonferansen i Oslo.
Vil bli kvitt uønsket variasjon
Mange har uttrykt bekymring for at et strømlinjeformet behandlingstilbud ikke skal bli tilpasset den enkelte pasient. Statsministeren understrekte at pakkeforløpene ikke skal gå utover individuelle behov.
Derimot skal pakkeforløpene sikre at pasientene får det de trenger – uansett hvor i landet de bor. Hittil har det vært store geografiske forskjeller i utredning og behandling på feltet. Det ønsker helsemyndighetene å redusere.
– Et av målene med pakkeforløp er å gi trygghet og forutsigbarhet til pasientene uavhengig av bosted. Og vi vil redusere ventetidene for både utredning og behandling, påpekte Solberg.
Mer brukermedvirkning
Et annet viktig mål med pakkeforløpene er økt brukerinvolvering.
– Vi ønsker at pasientene skal være medvirkende i alle avgjørelser om egen behandling. Når pasientens egne ressurser mobiliseres, bli behandlingen bedre, sa Solberg.
Hun medga at pakkeforløpene ikke er noen «trylleformel», men mener de er et viktig verktøy for å organisere tjenestene bedre.