Artikkelen ble først publisert av Oslo universitetssykehus (OUS) 19.08.2020
Som prosjektleder med base i Oslo universitetssykehus, skal Camilla Birkevold få på plass lokaler, rutiner og rekruttering av pasienter og behandlere.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som har gitt Oslo universitetssykehus i oppdrag å planlegge og etablere tilbudet i Oslo. Et liknende tilbud skal etableres i Bergen. Begge prosjektene blir del av et femårig forsøksprosjekt som skal følges tett av forskere. De statlige anbefalingene (se faktaboks) er å tilby syntetisk framstilt heroin på en sikker og forsvarlig måte til opptil 300 opiatavhengige i de to byene.
Knyttes til LAR
– Det er en forutsetning at prosjektet knyttes til eksisterende tilbud i Legemiddelassistert rehabilitering, opplyser den nyansatte prosjektlederen. – Når driften er i gang skal det legges til samme seksjon i sykehuset som legemiddelassistert rehabilitering.
Prosjektet skal planlegges i tett samarbeid med brukerorganisasjoner, private og ideelle aktører I Oslo, Oslo kommune og sykehuset for øvrig.
Må involvere brukere
Den nyansatte prosjektlederen er har mer enn 20 års yrkeserfaring som konsulent og rådgiver ved mange av arbeidsstedene som skal samarbeide om å tilby HAB. Hun har jobbet i Kirkens bymisjon, i Oslo kommune (blant annet Villa MAR) og de seneste fire årene som spesialrådgiver i Avdeling rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. Der har hun blant annet hatt ansvar for koordineringen av avdelingens brukerråd.
– Å involvere brukere og fagfolk som har nærhet til målgruppen er viktige arbeidsredskap i den nye jobben også, sier hun.
Tjenlige lokaler
Mest intens jobbes det nå med å finne egnet lokalisering av tilbudet.
– Behandlingen er intensiv og krevende for pasienter og behandlere. Pasientene må møte opp hyppig for å få medisin. Derfor er det viktig at lokalene er tilgjengelig for målgruppen, samtidig som at behandlingskompetansen er lett å nå, sier prosjektlederen.
– I tillegg til medisinen skal målgruppen ha tjenester – både innen og utenfor spesialisthelsetjenesten – dersom de ønsker det. De skal også tilbys god oppfølging dersom de dropper ut av tiltaket.
Rekruttering
Hvem som skal få tilbud om behandlingen er grundig beskrevet i anbefalingene fra de som har utredet behandlingsformen i Norge (se faktaboks). HAB skal være forbeholdt de med en alvorlig opiatdominert ruslidelse der dagens LAR-behandling eller tilsvarende ikke har gitt god nok effekt.
– Rekrutteringen bør skje i samarbeid med personell i LAR, lavterskeltjenester, brukerorganisasjoner og andre instanser som er i kontakt med målgruppene, sier Camilla Birkevold.
Oppstartdato avhenger av budsjett
Ved siden at lokaler og rutiner for medikamenthåndtering skal være på plass, er konkret oppstartdato avhengig av at finansieringen for første hele driftsår er klar. Den vil først gå fram av statsbudsjettet for 2021. Statsråd Bent Høie har anslått at det femårige prosjektet totalt vil koste om lag 280 millioner kroner, men foreløpig er det bevilget 13 millioner til Oslo og Bergen til dekning av arbeidet som skal gjøres høsten 2020.
– Vi skal forberede oss så godt vi kan uten at vi helt kjenner hva slags rammer vi får framover, sier Camilla Birkevold.
Forskningen står sentralt
Målene er at tilbudet skal
- hjelpe opiatavhengige til å oppnå bedre livskvalitet
- bidra til økt mestring og funksjonsnivå med mulig mål om å kunne motta ordinære helsetjenester, for eksempel LAR
- redusere helserisiko og konsekvenser knyttet til ikke-medisinsk bruk av opiater
Forskningen im HAB er også i startgropen, der ulike forskningsmiljøer skal ha ansvar for hver sine oppgaver.
– Som i andre prøveprosjekt skal klinisk arbeid og forskning gå hånd i hånd, sier Camilla Birkevold, som er glad for forskningsfokuset i dette prosjektet.
Fortrinn i Norge?
– HAB gjennomføres nå 50 andre steder i verden. Hvilke fortrinn har spesielt Norge for å lykkes?
– Vi har et større behandlingsfokus enn mange andre steder, sier prosjektlederen som kaller prosjektet intensiv behandling, ikke skadereduksjon.
– I tillegg har vi et godt utbygd hjelpeapparat og jeg tror at vi til sammen kan utnytte et godt kjennskap til mange av brukerne, dersom vi samarbeider godt.