Velferdsetaten gjennomførte i fjor en systematisk kartlegging i alle bydeler av behovet for boliger til vanskeligstilte og mennesker med nedsatt funksjonsevne. – De sykeste av disse trenger spesielt tilrettelagte boliger med booppfølging, sier helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide. Han forteller at Oslo kommune har laget en ny boligbehovsplan.
LES OGSÅ: Bolig må på plass først
– Alle har krav på et sted å sove
– Vi jobber med flere nye prosjekter og håper selvfølgelig å komme dit at alle i kommunen har en verdig bosituasjon, sier han. – Alle mennesker i Norge har krav på et sted å sove, men ikke alle fikser å bo i vanlige, kommunale leiligheter. For mennesker med dobbeltdiagnose innen rus og psykiatri kan det være nødvendig å bygge boliger som tar hensyn til at mange av dem er svært sårbare. Merete Hanch-Hansen, avdelingsdirektør i Velferdsetaten, samtykker:
– Noen av våre tilbud passer ikke så godt for de sykeste brukerne med en kombinasjon av psykiske lidelser og rusproblemer. Det er fint at Oslo bygger boliger som tåler svært utagerende atferd, sier hun.
Ingen i Oslo skal være nødt til å sove ute. – Alle som oppsøker kommunen og ber om det, får en seng å sove i. Det innebærer at så og si samtlige har et sted hvor de kan bo i kortere eller lengre perioder, men ikke alle har et hjem, påpeker Merete Hanch-Hansen.
– Hva betyr det for beboerne og for hjelpeapparatet at klientene har en god bosituasjon?
– Å ha et trygt og stabilt sted å bo betyr et holdepunkt for alle mennesker. For oss i hjelpeapparatet er ofte tildeling av bolig første steg til å kunne være i stand til å gi hjelp. De store bevilgningene fra Oslo kommune til alle grupper av vanskeligstilte er en bekreftelse på at dette prioriteres. På sikt kan de spesialtilpassede boligene til personer med dobbeltdiagnose også sees på som en lønnsom investering fordi vi unngår de kostbare konsekvensene mangelfull boevne i et ordinært bomiljø kan ha. At brukerne har en permanent bolig sparer også hjelpeapparatet for mye arbeid. Det er rett og slett lettere å få tak i brukerne og dermed hjelpe dem, sier Merete Hanch-Hansen.
Protester fra naboer
Oslo har satt i gang flere prosjekter for å bygge spesialboliger til personer med ROP-lidelser. På Alfaset skal 15 såkalte modulhus være klare til innflytting i vår, i Skogvollvegen og på Nedre Skøyen skal henholdsvis seks og 12 boliger være ferdige innen 2016 og 2015. Det er også satt i gang prosjekter for å utrede muligheten for å utnytte spredte tomter til modulhus på Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand. – Vi ønsker ikke en opphopning av boliger for vanskeligstilte. Vi går inn for å spre boligene rundt om i byen ut fra eksisterende boligmasse og bydelenes behov, sier byråd Eriksen Søreide.
Modulhusene på Alfaset har uknuselig inventar og sluk i flere rom. De små boenhetene ligger skjermet til. Hanch-Hansen har erfart at dette er lurt: – Dessverre blir vi ofte møtt med protester fra naboene når vi skal bygge opp nye kommunale tiltak til denne brukergruppen, beklager hun, men forstår engstelsen: – Mange av brukerne er svært syke og grenseløse i sin atferd og kan i perioder være utagerende.
Fellesskap på Grünerløkka
Sosialtjenestene ved NAV på Grünerløkka har jobbet mye med å organisere et godt oppfølgingstilbud til denne brukergruppa. Spesialkonsulent Anna-Sabina Soggiu forteller at bydelen har egne medarbeidere som er dedikert til personer med problemer innen rus og psykiatri. De hjelper dem med alle tjenestene kommunen tilbyr. – Vi sørger også for fellesaktiviteter i boliger der det bor flere personer med dobbeltdiagnose slik at de har noe sosialt og meningsfylt å gjøre, sier hun.
Sammen med bydelene St.Hanshaugen og Gamle Oslo har Grünerløkka også et boligtiltak som heter Østerdalsgata boliger. Der driver de ansatte fra de tre bydelene samt fra Distriktspsykiatrisk senter et oppfølgingsarbeid knyttet til boligen. I tillegg er det etablert en personalbase med mål om å drive nærmiljøarbeid og bidra til positiv aktivisering i eget bomiljø.
Sosialarbeidere jobber i boligblokkene
Siste nytt fra Grünerløkka er at de har begynt å bruke leiligheter i kommunale boligblokker som personalbase. I en av gårdene er ansatte fra sosialtjenesten til stede tre dager i uka. De hilser på brukerne, banker på dører og spør hvordan de har det. – Vi samarbeider med Boligbygg og politiet og har satt inn en ekstra vektertjeneste. Vi opplever at brukerne synes dette gir stedet en ekstra trygghet, sier Anna-Sabina Soggiu.
Noen personer med ROP-lidelser er imidlertid for syke til å bo for seg selv. Merete Hanch-Hansen forteller at Velferdsetaten i 2013 kartla de mest ustabile brukerne av Oslo kommunes lavterskeltilbud: – Det viste seg at 30-40 personer til enhver tid er periodevis utestengt fra tilbudene på grunn av trusler og vold. Disse lever i en evig «runddans» mellom tiltakene. Ni av disse personene blir vurdert som personer med alvorlig psykisk sykdom og er ikke målgruppa for tiltakene. De kan ikke bo alene og burde bo på en bemannet institusjon, sier Merete Hanch-Hansen.