Oppfølging av ROP-gruppen - fra et brukerperspektiv

- Jeg har lang erfaring med å være svingdørspasient. I perioden 2003 til 2013, var jeg innlagt over hundre ganger. Jeg hadde flere psykoser, men flyktet ut og inn i rusen, sier Gjedrem, som er fra Bjerkreim, en liten kommune i Rogaland. 

Etter 10-15 år med rus, gjennomførte Gjedrem en skikkelig snuoperasjon i 2012. Han startet en skriveprosess der han gikk inn i seg selv, og jobbet blant annet med selvtilgivelse. 

Han sluttet med rusmidler og begynte å ta medisinene sine. Samtidig begynte han å jogge og svømme og gå på møter i Anonyme Alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA). Han engasjerte seg i landsforeningen We Shall Overcome, og sitter i dag i styret, samt i Ekspertrådet. 

Behandling av ROP-lidelser

Gjedrem trekker frem noen punkter han mener er viktig i behandling av mennesker med ROP-lidelser:

• Samtidig behandling for ruslidelsen, den psykiske og fysiske helsen. 

- Jeg fikk i hovedsak bare behandling for schizofreni. De dypeste traumene mine måtte jeg jobbe med selv. Og det gjorde jeg i min skriveprosess. Jeg måtte også selv finne ut av behandling for ruslidelsen. Det var da jeg fant AA og NA, sier han, og legger til at det snakkes mye om tverrfaglig samarbeid. 

- Jeg tror det er viktig med flere møter på kryss av etater. I dag kan jeg for eksempel bruke en hel dag på å spore opp og rydde opp i en problemstilling. Det hadde vært fint å få litt hjelp til sånne ting, sier han videre. 

Les også: FACT-team har bidratt til positive endringer i tjenestesystemet

• Fleksibilitet

- Fleksibilitet er viktig. Det hadde for eksempel vært fint å få en telefon fra noen som spør hvordan det går mellom psykologtimene, sier Gjedrem. 

• Psykisk helse

Gjedrem mener den offisielle tilnærmingen til psykisk helse er for firkantet og skjematisk. Mens rusfeltet får mye oppmerksomhet, og man tenker nye løsninger, er psykiatrien mer konstant. 

- Rusen er kanskje enklere å forstå. Schizofreni, bipolaritet og andre psykiske lidelser er vanskelig å jobbe med. Psykiateren får en veldig definisjonsmakt, og de er ofte litt satt i måten de tenker og jobber på. Men hvis jeg skal være ansvarlig for mitt eget liv, må jeg kjenne meg selv og min egen lidelse, og ikke bare overlate det til legene. Det kreves litt å være ansvarlig for sin egen psykiske helse, men for meg har det vært veldig viktig, sier Gjedrem. 

For han, har en holistisk og helhetlig tankegang vært viktig i bedringsprosessen. Det var først da han begynte skriveprosessen, og fem år senere flyttet til en holistisk, økologisk landsby, at han virkelig begynte å forstå seg selv og fant roen. 

- Jeg får helt frysninger når jeg snakker om det. Jeg bodde der i over fem år, sammen med andre folk som ikke passet inn i storsamfunnet. Vi drev med gårdsdrift, og det var et fantastisk godt fellesskap, sier han. 

• Individuell plan 

- Individuell plan er bra, og et must, men mange må få hjelp til å fylle den ut. Mange vet ikke hvilke ønsker og behov de har og hva de foretrekker. Noen er så tatt av avhengighet og sykdom, at de ikke klarer å ha oversikt over seg selv. De vet ikke sitt eget beste. Rus og psykiatri er et bredt felt, noen trenger hjelp med alt, andre med lite. Kankje man kan dra inn noen andre inettverket som kan hjelpe, sier Gjedrem. 

Les også: Kun 13 prosent har en oppdatert og godt fungerende individuell plan

• Involvering av pårørende

- Dette har kanskje vært det viktigste for meg. Vi hadde en stor sirkel med pårørende, det kan være foreldre, søsken naboer, samt fastlege og psykiater. Vi var et helt team av folk som satt i en sirkel og hadde en åpen dialog. Hva ønsker jeg? Hva er min plan og fremtidige ønsker? Det var litt alvorlig, men det føltes veldig tillitsskapende, sier Gjedrem. 

• Bolig

I dag bor Gjedrem  hos foreldrene sine, men han drømmer om å få sitt eget sted. 

-  ROP-gruppen er en av de dårligst lønnede gruppene i samfunnet. Vi har ikke råd til egen bolig. Det bør bygges flere boliger for denne gruppen, sier Gjedrem, og kommer med et hjertesukk. 

- Når det kommer ukrainske flyktninger til landet, finner vi bolig til dem med en gang. Jeg unner dem det, men jeg syns det er litt trist at det skal være så vanskelig å finne noe til meg. 

Les også: ROP-gruppen topper listen over bostedsløse

• Arbeid

- Jeg har prøvd meg på tre forskjellige arbeidsplasser de siste ti årene. Det endte med tårer og tragedie hver gang. Om det er NAV, arbeidsgiver eller meg, vet jeg ikke, men det har ikke fungert. Der jeg jobbet sist, var det veldig fokus på konkurranse, og jeg følte det hang over meg. Jeg ble stresset, gjorde masse feil, følte at jeg ikke fikk det til og begynte å gråte, sier Gjedrem.

Han har fått tilbud om arbeid i en vernet bedrift, men syns ikke ti kroner i timen er noe særlig til lønn. Han vil gjerne jobbe og klare seg selv. 

Les også: Sosialt frikort gir utsatte mennesker innpass i arbeidslivet

- Drømmejobben er å jobbe som erfaringskonsulent. Der føler jeg at jeg virkelig kan bidra, sier han. 

Gjedrem holder foredrag for nyansatte ved Stavanger Universitetssykehus og på skoler. Han mener psykisk helse må mer inn i skolen, slik at de unge får flere knagger og det blir lettere å definere hva de sliter med. 

- Elevene er veldig åpne og mottakelige. Det er utrolig kjekt å være der. Jeg føler virkelig at jeg gjør en forskjell, sier han.