Oppfølging av forslagene fra Tvangslovutvalget

Redusert og riktig bruk av tvang

Dersom lovforslaget blir vedtatt vil loven legge føringer for hvilke premisser og metoder som skal legges til grunn ved behandling under tvang. NKROP mener Tvangsbehandlingsloven eller Tvangsreguleringsloven vil være et faglig mer korrekt navn. Navnet Tvangsbegrensningsloven kan gi inntrykk av at tvang bør unngås for enhver pris, også i de tilfellene hvor det vil kunne innebære dårligere behandling for pasientene.

- Redusert og riktig bruk av tvang er en bedre tilnærming enn redusert bruk alene. Målet må være å bruke tvang på en faglig forsvarlig og human måte, når det er til det beste for pasientene og andre berørte parter, uttaler leder ved NKROP, Bjørn Stensrud.

NKROP trekker frem behovet for å bygge gode tjenester hvor det er lagt til rette for å jobbe forebyggende, slik at man reduserer bruk av tvang. Det krever tilstrekkelige ressurser og nok tilgang på faglig kompetanse.

- Vi bør sørge for at tjenestene får kunnskap om og tar i bruk tilnærminger som bygger på frivillighet. Samtidig må vi utvikle kunnskap om nye tiltak og behandlingsmetoder som alternativer til tvang. Forebyggende tiltak må være organisert og dimensjonert slik at de oppleves som tilgjengelige for de ansatte og brukerne i helsetjenesten. Det må være mulig å bryte en uheldig utvikling før personer havner i situasjoner hvor tjenesteytere ikke opplever å ha andre reelle alternativ utover bruk av tvang, sier Stensrud.

Oppsøkende behandlingsteam

NKROP har gjennom mange år bidratt med opplæring og forskning på samhandlings-modellene ACT og FACT. Dette er tverrfaglig sammensatte team som jobber oppsøkende for å nå personer med alvorlige psykiske lidelser, lavt funksjonsnivå og som ofte har et alvorlig rusmisbruk. Personer i målgruppen har behov for langvarig oppfølging og behandling fra mange deler av tjenestesystemet.

Mange personer i ACT- og FACT-teamenes målgruppe har vært underlagt langvarig og/eller hyppige tvangsvedtak over flere år.

- Forskning viser at norske ACT og FACT-team bidrar til å redusere antall oppholdsdøgn på tvang i psykisk helsevern. Å opprettholde og satse videre på denne typen samhandlingsmodeller vil derfor være et godt bidrag for å redusere bruken av tvang, sier faglig rådgiver ved NKROP, Hanne Clausen.

Hun minner om at samhandling også krever tid og påpeker behovet for at det settes av tid og finansiering til å implementere behandlingsmodeller som skal sikre godt samarbeid mellom ulike instanser på helse- og velferdsfeltet. Det må etableres formelle strukturer dersom god samhandling skal opprettholdes over tid.

Et viktig tiltak vil være å utarbeide lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner, hvor også psykisk helsevern og rustjenester inngår.

Bekymret over nedbyggingen av døgnplasser

For noen pasienter med samtidig rus og psykisk lidelse vil ikke oppsøkende tjenester og polikliniske tilbud alene være et tilstrekkelige tilbud som ramme for en virksom behandling. NKROP mener at oppsøkende tjenester/polikliniske tilbud må kombineres med muligheten for å tilby døgnbehandling.  Mye tyder på at kapasiteten på tilrettelagte døgnplasser for denne gruppa i dag er blitt for lav.

- For mennesker med alvorlige rus og psykisk helseproblemer er det viktig å ha tilgang til et helhetlig tilbud hvor det også er rom for lengre behandlingsopphold. Behandling av denne typen lidelser tar ofte lang tid. Det må derfor prioriteres nok tid og ressurser til å yte gode helsetjenester til denne pasientgruppen. I dette ligger også tilgangen til somatiske helsetjenester uttaler Stensrud.

En konsekvens av å ikke disponere nok ressurser for å sikre gode behandlingsløp kan være gjentatte kortere innleggelser uten mulighet for mer grunnleggende endringer. En slik «svingdørsbehandling» kan bidra til økt symptombelastning og dårligere funksjonsnivå. Det igjen kan føre til situasjoner hvor bruk av tvang vurderes som eneste reelle alternativ.

Alternativer til tvang

I høringssvaret vektlegger NKROP behovet for å jobbe systematisk med reelle alternativer til tvang. Blant tiltakene nevnes:

1. Muligheter for lengre behandlingstid i døgninstitusjon for behandling av pasienter med psykoselidelser, for å sikre at pasientene får en grundig utredning og gode og tilpassede polikliniske tjenester etter utskrivelse.
2. Bedre kunnskap om og kompetanse på utredning og behandling av samtidige rus og psykiske lidelser i tjenestene
3. Tilgang på tjenester utover de akutte tjenestene på kveldstid og i helger
4. Økt bruk av teambaserte ambulante og oppsøkende behandlingstilbud. Det innebærer økt bruk av ACT og FACT og lignende samhandlingsmodeller som sikrer brukerne tilgang på helhetlige tjenester
5. Økt tilbud på tilrettelagte boliger og økt oppfølging av typen «housing first» i vanlige boliger
6. Aktivitetstilbud eller arbeid, vernet eller som vanlig arbeid, for eksempel i tråd med modellen for individuell jobbstøtte
7. Tjenestene må i større grad involvere pårørende fortrinnsvis gjennom kunnskapsbasert familiearbeid, eksempelvis ved bruk av modellen for psykoedukativt familiesamarbeid

Les hele høringssvaret fra NKROP