Enkelte innsatte er psykotiske og utagerende, og fungerer ikke på den vanlige fengselsavdelingen. Når innsatte oppfører seg så dårlig at betjentene ikke klarer å håndtere dem, er isolasjon det eneste alternativet de har. Ingen har oversikt over hvor mange som har det slik i norske fengsler.
I Brennpunkt-dokumentaren “Fengslet og forlatt” fra 2018, kom det frem at alvorlig sinnslidende ble holdt isolert i lengre perioder i avdeling G på Ila fengsel, uten adekvat helsehjelp. Isoleringen gjør dem i mange tilfeller verre og farligere. Det er nå bevilget penger til en ny avdeling for disse innsatte, men det er foreløpig ikke mulig å ha full drift der.
Psykiatrien vil ikke ha dem
- De som sitter på Ila, kan få hjelp fra psykiatrien, men psykiatrien er ikke veldig motiverte til å ta dem inn. Eller så tar de dem inn en kort stund, og så blir de sendt tilbake til fengselet, sier Randi Rosenqvist, psykiater og pensjonert seniorrådgiver ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.
En del av disse innsatte får antipsykotiske medikamenter. De holder seg på matta, Dette kan holde noen symptomer i sjakk, men det er tvilsomt om de kan klare seg selv når de løslates. Noen kan også være til fare for andre.
Fengsel eller sikkerhetshjem?
- Det er ikke alle mennesker som er i stand til å leve autonome liv uten å utsette andre, og seg selv, for fare. Ønsker vi et samfunn der disse menneskene skal sitte i fengsel med forvaringsdom resten av livet? Eller ønsker vi en omsorg som tar hensyn til deres psykiske funksjonshemming slik at de får et kvalitativt bedre liv, selv med nødvendig grensesetting, spør Rosenqvist.
Psykiateren mener en form for sikkerhetshjem vil være et godt tilbud til denne gruppen. Hun mener hjemmet bør drives av helseforetakene og ikke av kommunene eller kriminalomsorgen.
Ønsker mer tvang
- Jeg skjønner at kommunene ikke har kapasitet og kompetanse til å drifte slike boliger, men jeg mener at helseforetakene har det, sier Rosenqvist, og legger til at det først må en lovendring til, slik at man kan bruke mer tvang.
- Menneskene i denne gruppen er så dårlige at de må ha kvalifisert veiledning og grensesetting. Jeg vet det ikke er populært med tvang, men i noen tilfeller er tvang god omsorg. Det er påfallende at kriminalomsorgen er den eneste offentlige omsorg der tvang er legitimt i dag, sier hun.
Rosenqvist ser for seg hus i tre etasjer med tre til fire toromsleiligheter i hver etasje, og en stor personalbase og fellesarealer i første etasje.
- Det må være mulighet til å fatte vedtak om at enkelte beboere må ha følge dersom de skal ut av boligen slik at man kan hindre rus, som ofte er et stort problem, sier hun.
Flere kan få et bedre liv
Rosenqvist har tro på at flere av de innsatte kan få mulighet til bedre liv dersom de flyttes ut av fengselet og får riktig behandling. Hun forteller om en av de aller sykeste og mest utagerende innsatte som vi møtte i Brennpunkt-dokumentaren for to år siden.
- Han var eneromsplassert i flere år uten å få plass i psykiatrisk avdeling. Da han endelig fikk behandling, ble han meget bedre og blir nå fulgt opp av spesialisthelsetjenesten med tanke på utskriving til bemannet omsorgsbolig. Da er det trist å tenke på de årene han var syk og eneromsplassert i fengsel, sier Rosenqvist.
- Med hensiktsmessig behandling, tilstrekkelig omsorg og nødvendige grenser, tror jeg flere kan klare seg i samfunnet, uten å være en fare for andre, sier hun videre.
Se Randi Rosenqvists foredrag på ROP-TV: Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen - hvorfor angår det i liten grad samfunnet?
Les også: Etterlyser flere boliger der det er lov å ruse seg