I 2016 kom det en ny lov om tidsbestemt særreaksjon. Før denne loven kom, hadde utilregnelige lovbrytere «fribillett» mot straff ved mindre alvorlige lovbrudd. Etter 2016 ble det mulig å dømme utilregnelige personer til tvungent psykisk helsevern i tre år, såkalt tidsbestemt særreaksjon.
Man kan trygt si at Vennesla er en av kommunene i Norge som har mest erfaring med denne pasientgruppen. I hvert fall basert på innbyggertall. I 2021 var 25 personer i Norge dømt til tidsbestemt særreaksjon. 12 prosent av dem bor i Vennesla, en liten kommune med 15000 innbyggere. Til sammenligning bor 16 prosent i Oslo kommune.
- Vi har fått massiv erfaring på veldig nært hold i et lite lokalsamfunn, sier Ragnhild Elisabeth Bendiksen, kommunalsjef for helse og omsorg i Vennesla kommune.
Ragnhild Elisabeth Bendiksen. (Foto: Privat)
Skrives ut til kommunen
Etter en slik dom, er det krav om at pasienten er innlagt i minimum tre uker hvor det skrives en behandlingsplan, utføres en volds- og risikovurdering og det settes vilkår før utskriving til kommunen. Deretter kan spesialisthelsetjenesten skrive pasienten ut til kommunene igjen på særlige vilkår. Da er det kommunen som har oppfølgingsansvaret for den domfelte i et samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
- Vår erfaring er at sykehuset har kapasitetsutfordringer. De må prioritere alvorlig syke og farlige pasienter foran disse pasientene som også er alvorlig syke, men som ikke betegnes som like farlige. Sykehuset gjør sine vurderinger for utskriving basert på observasjoner av pasienten uten tilgang på rus. Når pasienten kommer ut til den kommunale boligen, kan vi ikke regulere rusbruken. Alt er frivillig i kommunen. Vil de ikke ha besøk eller hjelp, så kan vi ikke gjøre noen ting. Atferden endrer seg betydelig, grunnet rus, og det blir stadig nye reinnleggelser i sykehus, sier Bendiksen.
Les også: Randi Rosenqvist - Ønsker sikkerhetshjem for de sykeste
En uforutsigbar tilværelse
- En domfelt hadde 34 reinnleggelser det første året av dommen, og det blir ofte en utfordring for omgivelsene. Dette er ikke bra for noen, minst av alt for pasienten. Det blir en uforutsigbar tilværelse med stabile perioder uten tilgang til rus inne på sykehusposten og kaotiske perioder med rus ute i kommunen, sier Bendiksen.
Store ressurser går med for å beholde samfunnsvernet i kommunen, men her kommer kommunale tjenester helt til kort. Pasientene utfører mange småkriminelle handlinger som innbrudd, stjeling av biler, ramponering og skremmende adferd. Omgivelsene opplever dem som truende og farlige, og politiet må bemanne opp i periodene de domfelte er utskrevet fra sykehuset.
Nytt bofellesskap for ROP-pasienter
I 2020 åpnet det et nytt bofellesskap for personer med ROP-lidelser i Vennesla. Boligen har 12 leiligheter og er døgnbemannet.
- Da vi planla disse boligene, var det ingen som hadde trodd at personer som er dømt til tvungen psykisk helsevern skulle ha så stor del av sin oppfølging i kommunen, og med krav om døgnbemannet tilbud. Dette har satt sitt preg på boligens rykte og det har blitt vanskelig å rekruttere brukere som er i målgruppen for botilbudet. Innbyggerne i nabolaget er også fortvilet, siden beboerne av mange blir stemplet som farlige for både voksne og barn. Media retter stadig kritikk mot kommunen og politikerne som ikke tar nødvendige grep, og sørger for trygghet for innbyggerne i kommunen. Folk er redde, og det er forståelig, sier Bendiksen.
Les også: Hvordan kan man skape gode botilbud for ROP-gruppen?
Domfelte sviktes av det offentlige
For å forsøke å løse denne floken, har Vennesla kommune nå løftet ideen om pilot sikkerhetshjem nasjonalt.
- Sånn løsningen er i dag, sviktes disse domfelte pasientene av det offentlige. De fortjener en mer trygg og stabil løsning for å ha mulighet til forbedring, noe vi ikke lykkes med i dag. Samfunnet fortjener også at samfunnsvernet blir ivaretatt, sier Bendiksen.
Et avsidesliggende bofellesskap
- Vi ser for oss et spesialtilpasset bofelleskap, litt avsidesliggende til, med egne leiligheter og et fellesareal. Beboerne bør få tilbud om aktivitet rundt boligen, som vedhogst, gårdsbruk, dyrking av grønnsaker og andre meningsfulle ting, sier kommunalsjefen.
Pasientene kan ikke ha frihet til å gå når de vil. Dette innebærer låste dører, mulighet for fotfølging ute og rusforbud.
- All erfaring tilsier at manglende tilgang på rusmidler er det som virker. Det er viktig ikke å bruke unødvendig mye tvang, men noen mennesker trenger å bli rammet inne. Vår erfaring er at vi har for lite muligheter til bruk av tvang for dem som trenger det mest. Det fører til omsorgssvikt, sier Bendiksen.