– Vi ønsker å bidra til å åpne opp for at det er flere måter å behandle, organisere og samhandle i psykisk helsevern. Hvis vår bok kan bidra til diskusjon og dialog, har vi oppnådd vårt hovedmål, sa Per Nortvedt på lanseringsseminaret for den nye boken Etikk i psykiske helsetjenester.
Per Nortvedt og Reidar Pedersen er bokens redaktører. De har inkludert kapitler som belyser vanlige etiske utfordringer i klinisk praksis, blant annet knyttet til autonomi, taushetsplikt, krenkelser, tvang, samarbeid med pårørende og prioritering. Det har vært viktig for redaktørene å bruke konkrete eksempler for å illustrere temaene. Blant annet fins både eldre og nyere eksempler som viser at pasienter med psykiske lidelser kan bli utsatt for alvorlige overgrep, selv om behandlingsapparatet har de beste intensjoner.
– Det er slående hvor mye kunne ha vært annerledes i norsk psykiatrihistorie dersom man hadde tatt andre etiske valg, påpekte Nortvedt.
Må bli mer bevisste
Psykiater Arne Thorvik er leder for Legeforeningens utvalg for etikk og grunnlagsproblemer i psykiatrien. Han var en av foredragsholderne på lanseringsseminaret og manet til større bevissthet rundt behandlingsideologi i psykisk helsevern.
– Fagfolk som er opptatt av psykoser, ser psykoser i behandlingsrommet. Fagfolk som arbeider mye med personlighetsforstyrrelser, ser slike forstyrrelser der andre, som er opptatt av ADHD, kanskje ville sett ADHD. Vår ideologi og tradisjon påvirker hvilke valg vi tar i behandlingen. Dette er en etisk utfordring vi må være bevisst, sa Thorvik.
Har definisjonsmakt
Han sa også at etiske diskusjoner er særlig viktig fordi psykisk helsevern er med på å definere normalitet. Hva er normalt og hva er sykt? Her har psykisk helsevern stor makt. Thorvik viste også til historiske eksempler som lobotomi og insulinterapi, som man trodde kunne kurere schizofreni.
– Hvilke praksiser har vi i dag som man om 50-100 år vil se tilbake på og tenke: «De var helt på villspor»? Vi har en etisk forpliktelse til å reflektere rundt egen praksis.
Det er nettopp bokens avsluttende kapittel, om systematisk refleksjon over etiske problemstillinger, som redaktør Nortvedt fremhever som mest matnyttig. Her gis praktiske råd om hvordan man kan skape tid og rom for etisk refleksjon på arbeidsplassen.
Reidar Pedersen og Per Nortvedt (red.) Etikk i psykiske helsetjenester, Gyldendal, 364 s.