Å ha rusmiddelproblemer kan svekke evnen til å skjøtte foreldrerollen og ha omsorgen for små barn.
En gruppe norske forskere har undersøkt sammenhengen mellom evnen til refleksjon (refleksiv fungering: RF) og evnen til å utøve (eksekutiv fungering: EF) hos småbarnsmødre med rusmiddelproblemer i studien Parental reflective functioning and executive functioning in mothers with substance use disorder.
Førtitre småbarnsmødre med en problematisk bruk av rusmidler deltok i studien. Forskerne brukte et sett med nevropsykologiske tester og verktøyet Parent Development Interview for å vurdere henholdsvis eksekutiv fungering og refleksiv fungering hos deltakerne.
Sterk sammenheng
Forskerne fant at mødre med lav refleksiv fungering hadde dårligere eksekutiv fungering samt betydelig større vansker knyttet til rusmidler.
Forskerne konkluderer med å understreke at det fins en sterk relasjon mellom refleksiv og eksekutiv fungering.
Førsteforfatter Ulrika Håkansson har jobbet som kliniker i mange år, med hovedfokus på spedbarnsforeldre med rusmiddelproblematikk.
− Mange endringer kan skje under en samtale i en behandlingssetting, men jeg har ofte sett at denne foreldregruppa har utfordringer med å utøve det de snakker om i mentaliseringsterapi. Derfor ønsket jeg å se nærmere på forholdet mellom eksekutiv og refleksiv fungering, forteller forskeren.
IQ er ikke relevant
Hun fant det overraskende at IQ ikke syntes å være relevant for evnen til å mentalisere og ta imot foreldrehjelp.
– Vi testet for å se om faktorer som IQ spiller inn når det gjelder eksekutive evner. En vanlig kritikk av mentalisering er jo at en må være verbalt sterk for å kunne ha nytte av teknikken, og vi stilte spørsmål ved om det kunne være at disse pasientene hadde mindre kapasitet til å bruke mentalisering i det praktiske på grunn av lavere skåring på IQ, forklarer hun.
Håkansson og medforskerne hennes fant at IQ hadde så å si ingenting å si for forbindelsen mellom refleksiv og eksekutiv fungering for dette pasientutvalget.
– Deltakerne våre klarte å mentalisere selv om de lå lavt på IQ-skalaen. IQ er kanskje mye mindre viktig enn det vi hittil har trodd, og dette syns jeg er håpefullt, sier hun.
Handler om følelser
Et annet overraskende funn var ifølge Håkansson at rusmiddeltype heller ikke syntes å spille noen særlig rolle.
– Vi kan ha en tendens til å være normative når det gjelder å skille mellom ulike typer rusmidler og hvor alvorlige de er, som at bruk av opioider er mer alvorlig enn bruk av cannabis. Dette kan være relevant i noen sammenhenger, men ikke når det kommer til foreldrementalisering, sier forskeren.
Hun mener det handler mer om evnen til å regulere følelser enn om type rusmiddel:
– Mange av deltakerne oppga at de ikke helt kunne slå fast hva «deres» rusmiddel var, for de tok de som var for hånden når de trengte å ruse seg. Hvis en er kommet dit at en tar hva som helst for å stabilisere følelsene, er nok emosjonsreguleringen svært kaotisk og sårbar, fastslår forskeren.
Tidlig bruk gir større sårbarhet
I motsetning til type rusmiddel, hadde alder stor betydning. Funnene viste at de som hadde fått en rusdiagnose før de fylte 18, var mer sårbare og hadde mindre kobling mellom refleksiv fungering og eksekutiv fungering, sammenlignet med de som utviklet et rusproblem noe senere i livet.
– Når man begynner å ruse seg så tidlig, går man kanskje glipp av noen erfaringer om voksenlivet som andre jevnaldrende gjør seg, tror forskeren, og fortsetter:
– Det kan være at disse personene hadde lite følelse av mestring og støtte i utgangspunktet, og at dette var faktorer som bidra til at de begynte å ruse seg så tidlig. Hva kommer først, følelsene eller det skadelige bruket av rusmidler?
Psykisk helse viktig
Håkansson peker også på funnene som viser at psykisk helse er en betydningsfull faktor når det gjelder foreldrekompetanse, og mener det har en egen verdi å jobbe med foreldrenes psykiske helse ved siden av mentalisering og opplæring i å være forelder.
– Det kan være tungt å slutte med rus, bli gravid, bli mor. Det er mye dårlig samvittighet for hva man kan ha påført barnet, tanker om fortida, press om å få det til. Rusavhengighet er i seg selv en psykisk lidelse på linje med andre lidelser, og dette er en gruppe som er mer sårbare for psykisk helse-problematikk enn andre, minner hun om.
Kognitiv fleksibilitet en forutsetning
Forskeren trekker fram evnen til kognitiv fleksibilitet som en viktig forutsetning for foreldrementalisering. Kognitiv fleksibilitet kan handle om å kunne skifte fokus fra seg selv til barnet raskt, eller fra det å smøre brødskiver til å gi barnet oppmerksomhet når det gråter.
– Foreldre som hadde evnen til fleksibilitet, hadde større mulighet til å benytte seg av mentaliseringen. Hvis en har vansker med å skifte fokus, blir en mer rigid i mentaliseringsevnen, forklarer hun.
Trening av kognitiv fleksibilitet bidrar til bedre mentaliseringsevne, noe Håkansson mener er viktig i opplæringssammenheng.
– På foreldrekurs er det som regel forventet at evnen til mentalisering er på plass. Det er viktig å sjekke at foreldrene er klar til å ta imot informasjonen som blir gitt. Hvis ikke, må de først få hjelp til å trene opp mentaliseringsevnen, så de kan ta inn ny læring, understreker hun.
Gjør grundig utredning
Håkansson mener det er viktig at behandlere undersøker hvor den enkelte pasienten er når det gjelder disse funksjonene:
– Selv om vi er flinke til å si at alle pasienter er individuelle, er det ikke alltid lett å se dette i en behandlingssammenheng. Evnen til å reflektere og utøve syns ikke på utsiden, og de kommer gjerne fram først langt uti løpet, sier forskeren.
Hun forteller at hun har lært seg å være rask på å teste pasientenes refleksive og eksekutive fungering, slik at hun kan tilpasse behandlingen etter hvor den enkelte er i prosessen. Det er for å unngå at pasienten føler seg utilstrekkelige dersom lista legges for høyt, eller undervurderte dersom den legges for lavt.
Én ting om gangen
Håkansson har klare forslag til konkrete tiltak i en behandlingssituasjon med denne pasientgruppa:
– Ta én ting av gangen. En har gjerne hundre ting en vil gå gjennom i løpet av den ene timen en har sammen med pasienten. Ofte har jeg og pasienten vært gjennom ti forskjellige temaer i løpet av én time, og dette kan føles veldig kaotisk hvis man sliter med kognitiv fleksibilitet. Det gir mer ro dersom en snakker om én eller i høyden to ting i hver økt, anbefaler forskeren.
Hun understreker også betydningen av å øve på selvmentalisering:
– Dette ligger bak all annen mentalisering. Man må kunne se sitt eget indre og regulere følelsene sine. Selv om foreldrene prøver å forstå barnet, får de det ikke til dersom de ikke greier å selvmentalisere, sier Håkansson.
Derfor mener hun det er viktig å ha alt fokus på foreldrene først, og legge opp strategien for terapien etter dette.
– Det gjelder å ha is i magen og vite at en også har en plan om å ta tak i barnet når den tid kommer.
Selvmentalisering for terapeuten
Selvmentalisering er også viktig for behandleren, mener forskeren:
– Behandlere ser mye risiko og kan bli redde. Det er alltid en fare for at mor eller far har et tilbakefall og begynner å ruse seg, og dette er ekstra skremmende når en vet at pasienten har en baby på 6 måneder.
Håkansson tror dette velkjent for alle som jobber i rusfeltet med foreldre med småbarn, og tror selvmentalisering er viktig også for behandlere:
– Dette er et felt som aktiverer mye følelser, og en behandler trenger å kunne gjenkjenne egne følelser så vel som å forsøke å forstå pasienten, avslutter hun.
Kilder: Ulrika Håkansson, Kerstin Söderström, Reidulf Watten, Finn Skårderud og Merete Glenne Øie (2018). Parental reflective functioning and executive functioning in mothers with substance use disorder. Attachment & Human Development, 20:2, 181-207, DOI:10.1080/14616734.2017.1398764