Bakgrunnen for satsingen er tallene som viser at personer med alvorlige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) i gjennomsnitt lever 15 - 20 år kortere enn den øvrige befolkningen. Den viktigste årsaken til tapte leveår er somatisk sykdom, spesielt hjerte- og karlidelser.
Mange i ROP-gruppen sliter samtidig med å oppsøke hjelp og klarer ikke å nå frem til riktige hjelpeinstanser. FACT er et tverrfaglig oppsøkende behandlingsteam som skal yte tjenester til brukergruppen. Nå har teamene på Hedmarken og i Sør-Østerdal satt seg mål om å bli enda bedre på å følge opp brukernes somatiske helse.
- Denne nye ressursen gjør det mulig for oss å kartlegge somatisk helse før brukerne blir mobile nok til å oppsøke helsetjenestene der de vanligvis er.
- Vi har flere eksempler på brukere som ikke har vært hos fastlegen sin på ett og to år, men som nå har fått tatt flere blodprøver og startet grunnleggende kartlegging av sin fysiske helse, sier Eirik Ottinsen, teamleder i FACT Sør-Østerdal.
Les mer: Om ACT og FACT
Systematisk kartlegging
Kartleggingen tar utgangspunkt i Pasientforløp somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
De to FACT-teamene har satt i gang et større kartleggingsarbeid. Målet er å undersøke sentrale fysiske helseparametere hos samtlige brukere.
- Vi har mål om å kartlegge alle 36 brukere innen utgangen av mars. Arbeidet gjøres ved bruk av et kartleggingsskjema og suppleres med eventuelle blodprøver, forklarer Ottinsen i FACT Sør-Østerdal.
Med utgangspunkt i kartlegging kan teamet, i fellesskap med brukeren, bli enig om videre steg i oppfølgingen, samt koordinere tiltak med resten av tjenesteapparatet.
- I teamet vårt har vi stor geografisk spredning mellom brukerne. Samtidig er det mange som kvier seg for å sitte og vente på et ordinært legekontor. Da er det veldig praktisk og samfunnsøkonomisk å kunne tilby et “mobilt legekontor”, som et første steg, sier Ottinsen.
Det “mobile legekontoret” koordineres og betjenes av Edvard Grue Eggum, nytilsatt sykepleier med erfaring fra akuttmedisin og døgnpost i psykisk helsevern.
I sin nye rolle skal han både veilede teamenes medarbeidere og bistå brukere direkte med somatisk oppfølging. Et viktig steg for å bedre den fysiske helsen er å få oversikt over status på viktige helsefaktorer, slik som røyking, fysisk aktivitet, kosthold, fedme, blodsukker og kolesterol.
Eggum ser at det går igjen en del problemområder blant brukerne de har kartlagt så langt. Det handler ofte om dårlige levevaner, ensomhet, smerteproblematikk og overvekt. Det er spesielt to områder han engasjerer seg sterkt for, søvn og fysisk aktivitet.
- Søvn påvirker brukernes somatiske helse i veldig stor grad. Det er mye som blir bedre om man får nok søvn. Samtidig ser vi at det er vanskelig for brukerne å rapportere på søvn, derfor er jeg nå på utkikk etter verktøy vi kan benytte for å få mer objektive mål. Ikke for å heve pekefinger, men som kilde for en god dialog med pasientene.
- Videre forsøker jeg å skape et samarbeid med lokale treningssentre og å få til en hagegruppe. Det vil kunne være et godt aktivitetstilbud for denne gruppa, uttaler Eggum.
Gi større eierskap til egen helse
Sykepleieren opplever at mange av brukerne er interessert i helsa si, men at det kan være vanskelig for mange å vite hva de faktisk skal gjøre for å få det bedre.
- De aller fleste er enige i at mat fra McDonalds ikke er sunt. De har en forståelse av hva som er sunt og ikke, men sliter med å gjennomføre endringer. I den sammenheng kan det være svært nyttig å følge opp pasientene over tid og kombinere veiledning med fysiologiske målinger. På den måten kan brukeren få bedre innsyn i egen helse og motiveres av å følge med på eventuelle endringer.
- Så er det selvfølgelig også noen som er av den oppfatning at det er tjenesteapparatet som skal ta ansvar for den fysiske helsa deres. Da har vi en litt lengre vei å gå, kommenterer Eggum.
Les også: Nytt kurs om somatisk helse og rus
Smidighet i tjenesteapparatet
Eggum tror det vil være store besparelser, både for brukerne og tjenesteapparatet, dersom det jobbes mer dynamisk med oppfølgingen av den fysiske helsen blant brukere i ROP-gruppen.
Han trekker frem et case fra et av FACT-teamene for å eksemplifisere.
- Vi hadde en bruker med behov for å få tatt noen blodprøver. Vedkommende hadde vanskelig tilgjengelige blodårer. Det endte med at vi brukte 1,5 timer på blodprøvetakingen ved labben på sykehuset første gang jeg fulgte henne.
- Neste gang foreslo jeg at dette burde gjennomføres ved bruk av ultralyd, både for å skåne pasienten for mange stikk og for å unngå å beslaglegge så mye tid hos bioingeniørene. Ved neste anledning kontaktet vi sykehuset på forhånd og spurte om de kunne stille med ultralyd-apparatet ved blodprøvetakingen. Det kunne de. Den andre konsultasjonen varte dermed femten minutter, og sparte pasienten for mye ubehag og sykehuset for mye tid. En vinn-vinn-situasjon for alle parter.
God oversikt - bedre oppfølging
Helsevesenet er stort og det kan være vanskelig å navigere rundt i tjenesteapparatet, både for brukere og hjelpere. Eggum opplever stor nytte av å ha jobbet klinisk flere steder.
- I tillegg til å ha god kjennskap til den somatiske delen av helsevesenet har jeg god oversikt over de lokale sykehusene og organiseringen. Det er nyttig når jeg skal hjelpe brukerne i FACT-teamene med å navigere i det somatiske landskapet.
Leder for FACT-teamet på Hedmarken, Andrea Granerud Eidem, er ikke i tvil om at en sykepleier med erfaring fra somatikken er en styrke for brukerne i FACT-teamet.
- Edvard sitter med masse kunnskap og tar initiativ. Han har et stort kontaktnett og bruker dette aktivt for å koble brukerne mot aktuelle ressurser i somatikken. Han er en tydelig stemme når det gjelder den somatiske helsen til brukerne.
- Vi har hatt fokus på somatisk helse før også, men ikke på samme måte. Det er få av oss andre i teamet som har jobbet i somatikken. Vi ser at denne nye ressursen gir oss et mer helhetlig fokus og at det gir hele teamet en større trygghet, sier Eidem.
Prosjektstilling
Ordningen med somatisk sykepleier i FACT Hedmarken og Sør-Østerdal er et prøveprosjekt, og driftes med økonomisk støtte fra Statsforvalteren i Innlandet.
Se også: IDDT webinar: Fysiske helseproblemer