Danske forskere har undersøkt om et kortvarig psykoedukativt program kunne endre ROP-pasienters opplevelse av å få hjelp for antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD).
Artikkelen Did you get any help? A post-hoc secondary analysis of a randomized controlled trial of psychoeducation for patients with antisocial personality disorder in outpatient substance abuse treatment programsviser at tiltaket hadde noe effekt på rusen, men ikke på personlighetsforstyrrelsen.
Impulsive Lifestyle Counselling
175 personer deltok i studien, hvorav flesteparten var menn (156 menn og 29 kvinner). Gjennomsnittsalderen var 32 år. 38 prosent av deltakerne fikk legemiddelassistert behandling da studien startet.
Alle deltakerne fikk vanlig behandling for ROP-lidelser. Det omfattet blant annet tilbud om legemiddelassistert behandling, psykososial støtte i form av terapi og rådgivning, og henvisning til innleggelse ved rehabiliteringssentre der det var nødvendig.
Deltakerne ble randomisert til enten vanlig behandling eller vanlig behandling og psykoedukasjon (rådgivning av impulsiv livsstil, på engelsk Impulsive Lifestyle Counselling, ILC).
ILC-tiltaket besto av seks enkelttimer med psykoedukasjon. Hovedformålene med ILC er å oppmuntre pasienten til økt bevissthet om egen atferd, å ta ansvar for atferdsproblemer og motivere til å endre livsstil. Programmet fokuserer på opplæring og samarbeid, og er ment å hjelpe pasienten til å delta mer aktivt i videre behandling.
Deltakerne ble kontaktet ved oppfølging ved 3, 9 og 15 måneder. Ved oppfølgingssamtalen ved 15 måneder, ble 61 prosent av det opprinnelige antallet deltakere intervjuet.
Funnene
Deltakerne som fikk psykoedukasjon, sa at de opplevde å ha fått noe hjelp. Den opplevde nytten av tiltaket var knyttet til flere rusfrie dager, større tilfredshet med rusbehandlingen og nedsatt risiko for å droppe ut av behandling, men ikke med alvorlighetsgraden av rusbruken eller aggresjon.
Deltakerne som fikk psykoedukasjon sa de var mer aggressive etter rådgivningssesjonene. Det mener forfatterne kan forklares med at deltakerne var blitt mer bevisste på deres egen aggressive atferd, eller at terskelen for å snakke åpent om det var blitt lavere gjennom rådgivningen.
− Bra med fokus på ASPD hos ROP-pasienter
Overlege og enhetsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), Øyvind Urnes, synes det er prisverdig at det settes fokus på antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD) hos pasientgrupper som har rusmiddelavhengighet.
Urnes viser til at forekomsten av ASPD er høy i slike pasientgrupper. Rundt 50 prosent av personer med avhengighetslidelse har en personlighetsforstyrrelse. ASPD forekommer hyppigst, og det er personlighetsforstyrrelsen som bestemmer pasientens prognose mer enn selve avhengighetslidelsen, ifølge Urnes.
Må ta fatt i underliggende faktorer
NAPP-lederen trekker fram at mange deltakere i studien falt fra og ikke fullførte de seks rådgivningssesjonene:
− Hovedresultatet var at de holdt seg lenger i terapi for rusavhengigheten, færre droppet ut av behandlingen og holdt seg rusfri lenger, men de fleste opplevde ikke å ha fått hjelp for personlighetsforstyrrelsen. De som fikk psykoedukasjon rapporterte faktisk mer aggresjon, påpeker han.
Overlegen mener dette tyder på at man ikke lyktes i å gjøre noe med personlighetsforstyrrelsen:
− ASPD har både genetiske og miljømessige faktorer, og de som er rammet, er preget av en traumatisk oppvekst. Jeg mener at hvis man skal kunne lykkes, bør man ha fokus på underliggende faktorer som man eventuelt kan hjelpe pasientene å endre på, sier NAPP-lederen.
Seriøse behandlingsforsøk
− Det positive ved denne artikkelen at det prøves ut om psykoedukative programmer kan ha virkning på personer som har samtidig avhengighetslidelse og ASPD, sier overlegen, men legger til at det per i dag dessverre ikke finnes behandling som har dokumentert virkning på selve personlighetsforstyrrelsen.
− Det gjøres imidlertid seriøse psykoterapeutiske behandlingsforsøk, både i Nederland og i England, forteller Urnes.
NAPP har satt i gang et prosjekt for å få i gang mentaliseringsbasert behandling for antisosial personlighetsforstyrrelse i Norge. Prosjektet bygger på erfaringer fra England der forskere for tiden gjennomfører en stor multisenterstudie.
Kilder: Birgitte Thylstrup,Sidsel Schrøder, Mats Fridell, Morten Hesse. Did you get any help? A post-hoc secondary analysis of a randomized controlled trial of psychoeducation for patients with antisocial personality disorder in outpatient substance abuse treatment programs.BMC Psychiatry. 2017; 17: 7. doi: 10.1186/s12888-016-1165-2