I 2013 startet Akuttnettverket prosjektet ‘Hva er skjerming? Utvikling av kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern’. Bakgrunnen for prosjektet var at det er til dels store variasjoner i forståelse og bruk av skjerming i psykisk helsevern. Det fins heller ikke pålitelige data blant annet fordi det er mangelfull rapportering.
Etter flere års arbeid har prosjektgruppen nå lansert sluttresultatet: ‘Måleskjema om skjerming’. Ambisjonen er at måleverktøyet skal bidra til økt kunnskap og bedre praksis.
Store variasjoner
Ifølge lovverket innebærer skjerming at pasienten holdes helt eller delvis adskilt fra medpasienter og personell som ikke deltar i undersøkelse, behandling og omsorg for pasienten. Men det er store forskjeller med hensyn til hvordan skjerming gjøres og hvem som blir skjermet. I 2017 ble det gjort vedtak om skjerming for i alt 2517 pasienter.
− Opprinnelig var skjerming tenkt særlig rettet mot pasienter med akutte psykosetilstander. Etter hvert ble metoden også foretrukket ovenfor personer med bipolar mani og mer uspesifikke urotilstander, forteller NKROP-stipendiat Espen Woldsengen Haugom.
Han var, sammen med Maren Rognaldsen, medarbeider i prosjektet som ble ledet av Professor emeritus Torleif Ruud. Nestleder var Torfinn Hynnekleiv, overlege ved Avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling, Sykehuset Innlandet, Reinsvoll. Hynnekleiv var også initiativtaker til prosjektet.
ROP-pasienter skjermes
Haugom er utdannet vernepleier med en mastergrad i psykisk helsearbeid og arbeider ved akuttavdelingen ved Sanderud sykehus ved siden av stipendiatstillingen hos NKROP. Han har selv erfart at skjerming også brukes ovenfor mennesker med ROP-lidelser.
av en gruppemennesker med høyt lidelsestrykk.
Det er viktig at vi vet hva slags behandling
de får og om den virker,sier Espen Woldsengen Haugom,
medlem i prosjektgruppen som har utarbeidet
‘Måleskjema om skjerming’.
− Ofte er det pasientens adferd som er utslagsgivende for om skjerming tas i bruk. Hvis ruspåvirkede pasienter er aggressive og urolige, er praksis at skjerming kan være et aktuelt tiltak, forklarer Haugom.
Skjerming skal ikke være isolasjon
Noen behandlingsinstitusjoner har egne skjermingsavdelinger, ved andre gjøres skjerming på eget rom. For noen innebærer skjerming at pasienten tas med alene på turer i friluft, andre må oppholde seg innendørs. Skjermingspraksis varierer stort, og avhenger ofte av infrastruktur ved behandlingsstedet, påpeker Haugom.
Prosjektgruppen er opptatt av de etiske aspektene knyttet til bruk av skjerming.
− Noen skjermingstiltak har – med rette – blitt kritisert for å ha for mye isolasjonspreg. Det er viktig å huske at skjerming og isolasjon skal være to ulike ting, understreker Haugom.
Prosjektets tre faser
Prosjektet har bestått av tre faser. I første fase indentifiserte forskerne hvilke elementer som inngår i skjerming via en litteraturgjennomgang og en undersøkelse av skjermingspraksis i døgnavdelinger i psykisk helsevern. Avdelingene ble bedt om å beskrive et konkret skjermingsforløp for én pasient. Prosjektgruppen mottok 149 beskrivelser fra 57 ulike behandlingsposter. På bakgrunn av dette identifiserte prosjektgruppa hele 23 ulike grunner til at skjerming tas i bruk og 23 ulike skjermingstiltak.
I prosjektets andre fase var målet å bli enige om årsaker til skjerming og hva slags tiltak som kan brukes. Dette ble gjort via en Delphi-prosess, hvor avdelingene via et spørreskjema ble bedt om å rangere hvor enige de var i de ulike årsakene til skjerming og skjermingstiltakene.
I prosjektets tredje og siste fase ble måleskjemaet testet. Skjema identifiserer 6 ulike årsaker til at skjerming tas i bruk og 10 ulike skjermingstiltak.
Det endelige måleskjemaet som nå foreligger er kunnskapsbasert og har vist å gi pålitelige resultater.
Ønsker mer forskning
Måleskjemaet er utviklet for bruk av behandlere og miljøpersonalet ved døgnavdelinger. Skjema kan brukes både i arbeidet med å kvalitetssikre klinisk drift og i forskning.
− Dette er en gruppe mennesker med høyt lidelsestrykk. Det er viktig at vi vet hva slags behandling de får og om den virker. Vi vet pinlig lite om hva slags effekt skjerming har, påpeker Haugom.
Han oppfordrer andre til å ta over stafettpinnen og håper det kommer mer kunnskap om både omfang og innhold i skjerming.
Les rapporten og se skjema: Hva er skjerming? Utvikling av kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern