Høgskolelektor Jens Borgejordet forteller at emnet er populært og at det har vært langt flere søkere enn de 30 studentene de tar opp ved hver gjennomføring.
- Fengselsansatte formidler i både undersøkelser og ellers sin erfaring, om at antallet innsatte med psykiske helseutfordringer er blitt flere, og at det er flere med alvorlige psykiske lidelser enn tidligere. Mens langt flere enn tidligere nå får mulighet til å sone kortere dommer eller deler av dommen under hjemmesoning med elektronisk kontroll, rapporteres innsattpopulasjonen til å bestå av flere med sammensatte problemer, sier Borgejordet.
Han viser til Victoria Cramers rapport «Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler» fra 2014. Av utvalget på 857 kvinner og menn, var det bare 8 prosent som ikke oppfylte kriteriene for psykisk lidelse. Man fant pågående angstlidelse hos 42 prosent, mens 21 prosent hadde moderat/alvorlig depresjon. Hele 73 prosent hadde en eller flere personlighetsforstyrrelser, og 6 av 10 hadde både personlighetsforstyrrelse og en eller flere andre psykiske lidelser.
Kraftig nedskalering av døgnplasser
Psykiatrisk behandling har gjennomgått en betydelig forandring gjennom mange år, og stadig færre pasienter tilbys behandling i døgninstitusjoner.
- I 1960 var det rundt 18000 døgnplasser i norsk psykisk helsevern. Dette var i en tid med dårligere behandlingsmuligheter, og mange levde storparten av livene sine i psykiatriske institusjoner. Mens antallet døgnplasser ved voksenpsykiatriske institusjoner i 1990 var omkring 7750, var det fram til 2021 skjedd en reduksjon til rundt 3300 døgnplasser, altså mer enn en halvering. Det er blitt påpekt og ropt varsko om at vi befinner oss i en situasjon der vi i dag har for få døgnplasser i psykisk helsevern, sier Borgejordet, og fortsetter:
- Ansatte i sikkerhetspsykiatrien problematiserer nå at for mange av sengeplassene der opptas av fengselsinnsatte. Ansatte i Kriminalomsorgen erfarer på sin side det som svært vanskelig å få psykiatrisk døgnbehandling til innsatte som oppleves som for psykisk syke til å fungere i fengsel. Både psykisk syke innsatte og deres medinnsatte blir skadelidende.
Les også: Psykisk helsevern i fengselet
Behov for kunnskap blant ansatte i fengsel
Når så mange innsatte har psykiske lidelser, er det ifølge Borgejordet naturlig nok et behov for kunnskap om dette hos ansatte. Fengselsbetjentene er gjerne de som i det daglige er tettest på innsatte som soner tungt.
- I tillegg til å ivareta sikkerheten til innsatte, ansatte og samfunnet, skal fengselsbetjentene bidra til at alle innsatte har tilfredsstillende leveforhold og tilbud om rehabilitering. Innsatte borgere har samme krav på helsehjelp som oss andre, og betjentene skal på eget initiativ dokumentere og informere helsetjenesten om innsatte som virker å være i behov av helsehjelp. For å kunne ivareta disse oppgavene, må betjentene ha kompetanse om påkjenninger og reaksjoner som kan oppstå hos fengslede, kunne gjenkjenne symptomer på vanlig forekommende psykiske lidelser, og kunne videreformidle sine observasjoner til helsetjenesten, sier han.
Nytt prosjekt: Skal se på psykiske lidelser blant kvinner i fengsel
Mangel på informasjon
I dette arbeidet, oppstår det en del krevende situasjoner. Betjentene vil ofte ikke kjenne til helseopplysninger om hvilke psykiske lidelser og helseutfordringer innsatte har. Med mindre innsatte orienterer fengselsbetjentene om sine helseutfordringer, eller gir helseavdelingen tillatelse til å videreformidle taushetsbelagte helseopplysninger til kriminalomsorgsansatte eller innsattes kontaktbetjent.
- Mangelen på slik informasjon kan både gjøre det vanskeligere å tilnærme seg innsatte på en best mulig måte, og å få hjulpet innsatte, sier Borgejordet.
Ny rapport: Hvilke utfordringer møter innsatte med psykiske helseproblemer?
Lav bemanning
- Betjentene har nøkler og makt, og vil stadig bli utsatt for forespørsler og forhandlingsforsøk. De må kontinuerlig forholde seg til innsattes ulike følelsesmessige reaksjoner og atferd, som selvskading, trusler og utagering. Samtidig skal betjentene håndtere egne følelsesmessige reaksjoner og opptre profesjonelt. Dette vil være krevende, ikke minst i arbeidet med innsatte med alvorlige personlighetsforstyrrelser, sier Borgejordet.
- Bemanningen i fengslene er gjerne lav. Og med ansvar for mange andre innsatte, og diverse andre arbeidsoppgaver i avdelingen, strekker tiden ofte ikke til for å ta seg tilstrekkelig av enkeltinnsatte som har psykiske helseutfordringer og behov for ekstra oppfølging, sier han videre.
Les også: Stadig færre ønsker strengere straffer
Kjenner på egen avmakt
Et annet dilemma oppstår når fengselsbetjentene opplever at fengselet ikke får lagt inn psykisk syke innsatte som bedriver selvskading eller er selvmordsnære, til døgnopphold ved psykiatrisk avdeling.
- Det er krevende for ansatte at de da ofte må plassere innsatte i selvmordsfare på sikkerhetscelle for at de ikke skal få tatt livet sitt, eller beltelegge i sikkerhetsseng innsatte som bedriver aktiv alvorlig selvskading. En annen utfordring er at psykisk syke innsatte innimellom blir utelukket eller isolert, fordi atferden deres er for utfordrende til at de kan være i fellesskap med medinnsatte, sier Borgejordet.
Han legger til at betjentene er kjent med at disse tiltakene ofte er i strid med innsattes menneskerettigheter, og at de gjerne ytterligere forsterker innsattes psykiske uhelse.
- Mange fengselsbetjenter beskriver at de ofte kjenner på egen avmakt i forbindelse med slike utfordringer rundt arbeidet med innsatte som har psykiske lidelser.