Sør-Sudan ble opprettet som egen stat i 2011, etter flere tiår med krig. I dag er Sør-Sudan et av verdens fattigste land med utfordringer i kø, blant annet innbyggernes somatiske og psykiske helse. Befolkningsundersøkelser viser at 90 prosent av befolkningen i Sør-Sudan har opplevd en traumatisk hendelse, og rundt halvparten av innbyggerne har sett familie eller bekjente bli drept.
Traumer kan gi risikofylt alkoholbruk
Sammenhengen mellom traumatiske livshendelser og psykiske lidelser er velkjent fra annen forskning, koblingen til risikofylt alkoholbruk likeså. Nå har Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP, i samarbeid med forskere fra Universitetet i Oslo og Stellenbosch universitet i Sør-Afrika, undersøkt sammenhengen mellom risikofylt drikking, traumatiske livshendelser og psykisk lidelse i Sør-Sudan.
Les også: Selvmedisinerer seg til alkoholavhengighet
Nybrottsarbeid
Studien Alcohol use in South Sudan in relation to social factors, mental distress and traumatic events er nylig publisert i tidsskriftet BMC Public Health.
Studien er et nybrottsarbeid, da det ikke fins tilgjengelig offentlig statistikk over alkoholforbruket i Sør-Sudan. Forskernes mål var å beskrive forekomsten av alkoholbruk og risikofylt drikking i en befolkning hvor mange hadde opplevd traumatiske hendelser. I alt deltok 465 personer i studien, hvorav litt over halvparten var kvinner. Deltakerne var rekruttert fra en tilfeldig valgt bydel i Sør-Sudan.
Studiens resultater
Hovedresultatet i studien er at 14 prosent av deltakerne har et skadelig alkoholbruk, som målt ved kartleggingsverktøyet AUDIT. Å være mann, uten fast inntekt og ha opplevd psykologisk stress var de største risikofaktorene for å ha et skadelig drikkemønster.
Et overraskende funn i studien var at det ikke var sammenheng mellom å ha opplevd traumatiserende hendelser og ha et skadelig alkoholbruk. Dette er motsatt av hva som er vist i flere tidligere studier; hvor post-traumatisk stress har hatt en sterk sammenheng med alkoholmisbruk.
Må forebygge
Lien og hans kollegaer mener likevel at fattige og krigsherjede land bør forebygge de skadelige effektene av alkohol både gjennom skatter og avgifter og ved å begrense tilgangen til alkohol.
Forskerne anbefaler også å inngå samarbeid med opinionsledere som høvdinger og prester og oppfordre dem til å snakke om de negative effektene av alkohol.