Ny sikkerhetspsykiatri på Ila skal samle de tre klinikkene, lokal sikkerhet (LSA) med 20 senger, regional sikkerhet (RSA) med 32 senger og Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning og autisme (PUA) med 12 senger. I tillegg skal Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels -og rettspsykiatri (KPS) inn i samme bygg. I dag er disse enhetene spredt rundt på Dikemark og Gaustad. Det vil også bli lagt til rette for samhandling med Ila fengsel og forvaringsanstalt, der det er hensiktsmessig.
Det prosjektutløsende behovet for et nytt bygg, er primært bygningsmessig tilstand og dårlig funksjonalitet ved eksisterende bygningsmasse ved regional sikkerhetsavdeling på Dikemark. I tillegg er det ønskelig med en samling av fagmiljøet.
Vil tiltrekke seg de beste folkene
- Sikkerhetspsykiatri er en spisset del av spesialisthelsetjenesten. Det har ikke det største fagmiljøet. Derfor mener vi det er mye å hente på å bygge robuste og gode fagmiljøer, der vi kan bruke ressursene på tvers. Vi ønsker å bygge et bygg og et miljø som tiltrekker seg de beste folkene, sier Camilla Aanestad, programleder Ny Sikkerhetspsykiatri, Nye Oslo universitetssykehus.
Forprosjektet startet i april 2022, og er nå i innspurten. Videre arbeid på byggeplassen er planlagt å starte til høsten.
Aanestad forteller at medvirkningsarbeid har vært en viktig del av planleggingen.
- Vi har samarbeidet tett internt i sykehuset med fagfolk, ledere, tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerrepresentanter, samt Helse Sør-Øst prosjektorganisasjon og NCC som entreprenør. Det er viktig at entreprenør og Sykehusbygg forstår hva sikkerhetspsykiatri handler om, og hva vi vil oppnå med det nye bygget. Det opplever jeg at vi har kommet langt med, sier hun.
Les også: Erfaringer med åpen dør på Lovisenberg
Sikkerhet i sentrum
Sikkerhet for pasienter og ansatte er ekstra viktig ved bygging av det nye bygget.
- Vi er opptatt av å formidle at vi skal bygge et sikkert behandlingsbygg, ikke et sikkerhetsbygg, sier Aanestad.
Det er lagt vekt på viktige kvaliteter ved bygget. God og sikker behandling krever arealer der ansatte og pasienter kan samhandle. Et sikkert arbeidsmiljø for de ansatte krever at dette er arealer som gjør det mulig å trekke seg unna hvis det oppstår situasjoner.
- Dette i form av store nok arealer og at det er flere utganger fra et rom. Andre prinsipper som er lagt til grunn for bygget, er behovet for å se og bli sett. Dette ivaretas gjennom lange siktlinjer og bruk av glass i områder der dette er hensiktsmessig. Det vil sikre ansattes oversikt, samtidig som det gir pasientene mulighet for å kunne oppholde seg alene i arealer utenfor eget rom, sier Aanestad.
I bygget legges det også opp til å unngå crowding, fordi man vet at dette er noe som kan trigge utagering og uønskede hendelser. Det skal blant annet etableres tre balkonger i hver sengefløy på 6 senger. Da blir det mulig å sikre utgang i friluft for tre pasienter samtidig, uten at de trenger å dele et areal.
Les også: - Slik jobber vi med FACT Sikkerhet
Intensivrom, ikke skjerming
I det nye bygget, er det lagt opp til en differensiering av døgnsenger, som skal speile behovet ut fra pasientens tilstand, fra ordinære sengerom, til intensivrom eller høyintensivrom. I enden av hver døgnfløy, er det økte arealer i form av intensivsenger med eget oppholdsrom.
- Begrepene intensiv og høyintensiv erstatter det gamle begrepet «skjerming», og beskriver i større grad behandlingen pasienten mottar. Det handler om å trygge og behandle pasienter som er i forverring. Da må vi kunne tilby tilpassede arealer, kunne tilrettelegge stimuli og tilgang på fellesmiljø, og jobbe nært og godt med pasienten. Høyintensiv er tilrettelagt for de sykeste pasientene. Her har vi økt arealene slik at pasient og personal kan samhandle på tryggest mulig måte, sier Aanestad.
Oppholdsrommet kalles miljøterapirom, og har som funksjon å legge til rette for god samhandling og god behandling for sårbare pasienter.
- Rommet må være stort nok til at personalet kan trekke seg unna når en situasjon drar seg til. Hvis rommet er for lite, er det fort gjort at personalet trekker seg utenfor, i stedet for å være sammen med pasientene i forverring, sier Aanestad.
Les også: Bruk av tvang - Hverdagen på en akuttavdeling
Tilrettelegger for tverrfaglig samarbeid
Det skal også etableres Sim-arealer, der personalet kan trene på fysisk konflikthåndtering og mestring av situasjoner sammen.
- Vi legger opp til arenafleksibel behandling, slik at personalet kan jobbe enda tettere i samarbeid med kommuner, bydeler og andre samarbeidspartnere. Vi ønsker å legge til rette for å utvikle andre former for behandling i fremtiden, sier Aanestad, og legger til:
- Vi har lagt gode planer for det vi tror kan bli et veldig bra bygg, både for ansatte å jobbe i, og for pasienter å få behandling i.
Les også: SIM Innlandet - Her trener ansatte i psykisk helsevern med VR